Prosjekt hønsehauk

Prosjekt hønsehauk ( 2021 - )

Prosjekt hønsehauk (2021- ) har til hensikt å skaffe ny og grunnleggende kunnskap om hønsehauken i minst 10 delområder i Nord-Norge. Hønsehauken er rødlistet (NT-nært truet) og det er behov for en ny og oppdatert bestandsstatus for å verne om arten i nord. Våre undersøkelser har som formål å skaffe grunnleggende kunnskap om hønsehaukens nåværende utbredelse, trusler fødevalg, reproduksjonsevne og de generelle kravene hauken har til sitt leveområde.

Studieområdene: 1. Alta, 2. Nordreisa, 3. Indre Troms, 4. Fjord-Troms, 5. Kyst-Troms, 6. Vesterålen, 7. Lofoten, 8. Sør-Troms, 9. Hamarøy og 10. Saltdal

Hekkeplass i gammelt plantefelt av norsk fjellgran. Vestvågøya, Lofoten

Hønsehauken er sterkt knyttet til skoglandskapet og lever et skjult og hemmelig liv. Den kan bosette seg nært folk, men velger ofte sine hekkeplasser skjult i de eldste og urørte skogsområdene våre. De viktigste kravene for hauken er omliggende områder med tilstrekkelig mat, gammelskog med en viss avstand mellom trærne og trygge hekkeplasser.

Hønsehaukreir i gammelt plantefelt, Vågan, Lofoten

Leveområdet kan variere og den nordnorske delen av bestanden viser stor variasjon i valget av hekkeplasser. I Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms kan dette være i gamle granfelt fra 1930/1940-tallet. I Kyst-Troms og Fjord-Troms velger den å hekke i løvskog og blandingsskog. Lengre nord (Dividalen, Reisa og Alta) hekker de i mer klassiske lokaliteter i eldre furuskog.

Store og små reir, de fleste ligger hovedsaklig i midten av høye trær, men variasjonen er stor.

Hønsehauker på hekkeplassen. Noen fugler er sky og det er viktig å trå varsomt når vi besøker dem i rugeperioden. Tre bilder fra Troms og Finnmark. Fra venstre; Dividalen (Målselv), Kvæfjord og Ringvassøy.

Hønsehauken er sårbar for forstyrrelser og hogst i nærheten av hekkelokalitetene. Arten er tilpasset og foretrekker å gjemme reirene sine inne i tettere skog. Hogstflater i lokalitetene gjør at hønsehauker forsvinner fra området hvis det ikke finnes tilsvarende urørt gammelskog i nærområdet. Lokaliteten på bildet har stått tom siden 2003. Balsfjord, Troms og Finnmark.

Kjente hekkelokaliteter er mangeårige og kan gå i arv mellom flere generasjoner av hønsehauker. En lokalitet har vanligvis flere reir og alle reir, samt et større område rundt hvor haukeparet oppholder seg og jakter, kalles deres territorium. Dette området forsvarer de mot andre hønsehauker og andre inntrengere.

Hønsehaukhunnen ruger på egg. Denne hunnen var i mange år kjent for å være veldig tolerant i forhold til menneskelig nærvær. Turløyper gikk 30 meter fra reiret men paret fikk ut unger i over 10 år på rad.

Sommerbesøk. 2 små hønsehaukunger og et uklekt egg i reiret. Troms 2008

Reproduksjon. Vi besøker lokalitetene opptil flere ganger hvert år og vi registrerer om territoriene er besatt av et par eller enkeltfugler. Videre registreres det om reirene er påbygd og i bruk. På sommeren kontrolleres hekkesuksessen og vi registrerer antall unger i reiret, ungenes alder og kjønn.

Stort kull. Hønsehauker oppfostrer vanligvis 1-4 unger. Ungene er klekt på ulike tidspunkt noe som kan ses på hvor langt de er kommet i fjærutviklingen på kroppen.

To døde hønsehaukunger funnet under reir. Et trasig syn og et tegn på at en av foreldrene sannsynligvis har omkommet og den gjenværende foreldrefuglen ikke har klart å skaffe nok mat til ungene.

Vi registrerer matrester og samler inn fjær som haukene har mistet i og rundt reirplassen. Haukene skifter/mister en del fjær (mytefjær) i hekketiden. Disse mytefjærene kan brukes til individbestemmelse (DNA-prøve av restblod i fjærskaftet). Slik kan vi følge fugler fra år til år og dette kan gi oss data om fuglers stedtrohet, overlevelse og årlig utskifting av individer.

Innsamling av data og blodprøvetaking av hønsehaukunger i felt. Tromsø 2008.

Ringmerking av hønsehaukunge. Tromsø 2009.

Skogbruk, inngrepssaker og vern. Hekkelokaliteter for hønsehauk er i utgangspunktet vernet av dagens lovverk, og ved hogst skal det vernes et område med radius på 50m uten at det kun etterlates øyer av skog rundt reirplassene. Videre er det anbefalt å unngå forstyrrelser innenfor en radius av 200m fra reiret i hekkesesongen (mars-august) og hogst bør ikke foregå før mindre enn 5 år uten aktivitet i lokaliteten.

Hogstflate som tvang hønsehauken bort fra området. Bildet tatt fra reirtreet. Tromsø 2005.

Hønsehauken har preferanse for gammel skog og i store deler av det nordnorske landskapet finnes det kun lommer av den foretrukne skogstypen egnet som hekkehabitat for hauken. I dette prosjektet vil det være viktig å ivareta intakte hekkelokaliteter og framskaffe en god oversikt over alle kjente reir og territorier. Dette vil gi forvaltningen et bedre utgangspunkt for vern av hønse

Appreciate

Credits:

Foto: Trond Johnsen