Norsk språkhistorie Fra 1900 til i dag

Før 1900

På slutten av 1800-tallet handlet språkdebatten like mye om identitet og selvbevissthet som språket i seg selv. Norge var fortsatt i union med Sverige. Eliten i samfunnet skrev dansk og snakket ”dannet dagligtale”. Resten av befolkningen brukte i hovedsak dialekter.

Ivar Aasen og Knud Knudsen

Ivar Assen og Knud Knudsen er veldig sentrale for den norske språk historien. Ivar Assen ble et bilde på de som ønsket å skape det som var virkelig norskt. Knud Knudsen ble et bilde på de som ønsket å opprettholde den tette kontakten med Danmark.

Ivar Assen, "nynorskens far", reiste rundt i hele Norge for å samle dialekter. Han samlet de mest sentrale kjennetegnene fra de ulike dialektene og lagde landsmål, senere kalt riksmål.

Knud Knudsen, "riksmålets far", jobbet med fornorskningen av den "dannende dagligtalen" og omgjøring til et skriftspråk. I dag er riksmål kjent som bokmål.

Jamstillingsvedtaket

Jamstillingsvedtaket i 1885 førte til at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Aasen ble et sidestilt skriftspråk.

Språkdebatten etter 1900

På begynnelsen av 1900-tallet var ønske om å bare ha et skriftspråk stort. Derfor fikk mye av debatten om hvordan man kunne få de to målformene til å nærme seg. For å få til dette ble en rekker reformer innført.

Den første reformen kom i 1907 og var svært påvirket av unionsoppløsningen som skjedde i 1905. Denne reformen innebar at alle norske elver skulle lære begge skriftspråkene. I tillegg ble mange danske ord i det som da ble kalt "riksmål" gjort om til norske.

I 1917 kom "samnorsk"-reformen. Denne reformen hadde som mål om samle de to målformene til ett. Ulike regler ble fastere og mer konsekvente og mange ord fikk valgfrie skrivemåter som var like både på landsmål og riksmål. Landsmål ble kalt nynorsk i 1929 og riksmål ble kalt bokmål.

Med arbeiderpartiet som regjeringsmakt i 1938 ble en ny samnorsk språkreform vedtatt i 1938. Den var enda mer ekstrem enn den forrige og gikk ut på at bokmål og nynorsk skulle smeltes samme. Den nye målformen skulle kalles samnorsk. Noe som gjorde at denne reformen var ekstrem var at flere tusen ord fikk hunkjønnsendelsen -a.

Debatten rundt samnorsk

"Samnorsk" - reformene ble møtt med lite entusiasmen blant folket. Arnuld Øverland var en sterk kritiker av samnorsken og kjempet hardt for at den ikke skulle bli godtatt. Mange mente at det skulle være et tydelig skille mellom nynorsk og bokmål og at de skulle bevare som to ulike skriftspråk.

De som var for samnorsken mente at det vil være samle nasjonen og at det var praktisk. Samtidig ville det være enklere å forholde seg til et skriftspråk både for nordmenn og andre.

På motsatt side argumenterte de for at det ville være vanskelig for den yngre generasjonen og de kommende generasjonene å lese eldre litteratur. I tillegg til at det ville være vanskelig å lære seg nye regler og et nytt språk. Et annet viktig argument var at kulturtradisjonen ville bli svekket.

Det var planlagt en protest, men ble avlyst på grunn av invasjonen av Tyskland.

Normeringsprosjektet etter 2. verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Quisling-rettskrivingen innført. Den skulle rette opp feil fra 1938-reformene. Den ble fjernet etter krigen.

Samnorsken møtte så stor motstand at etter den andre verdenskrigen ble den trukket tilbake. Fokuset skulle nå ligge på å utvikle de to målformene hver for seg på best mulig måte.

Normeringsprosjektet etter andre verdenskrig gikk derfor ut på å fastsette rettskrivingsnormene for de to målformene. Norsk språknemnd ble opprette i 1952 og hadde som oppgave å gi råd og veiledning om språkspørsmål til folket og myndighetene. De hadde også som oppgave å fremme tilnærmingen mellom de to skriftmålene på norsk folkemåls grunn. Språkrådet erstattet språknemnda i 1972. Tilnærmingspolitikken forsvant gradvis, og bokmålsrettskrivningen ble åpnet for mer tradisjonelle riksmålsformer.

Det norske språkråd ble omdannet til Språkrådet i 2003.

Holdningene til engelsk på slutten av 1900-tallet

På slutten av 1900-tallet fantes det mange låneord fra det engelske språket. Dette var mye på grunn av sterk engelsk innflytelses etter andre verdenskrig på mange ulike områder, f.eks. politikk og økonomi, vitenskapelig og tekniske nyvinninger, idrett, populærkultur, livsstil og reklame.

Den sterke innflytelsen har skapt debatt i det norske samfunn. Mange er svært redde for at det norske språket skal forsvinne for godt og bli erstattet med engelsk.

I dag

I dag er bokmål den dominerende målformene i Norge. Nynorsk har likevel en sterk posisjon på Vestlandet. Innenfor offentlig forvaltning er det satt et krav til de ansatte. De må kunne både nynorsk og bokmål. I tillegg har myndighetene laget klare retningslinjer for hvor mye av offentlig kommunikasjon og publikasjoner som skal være på de to målformene. NRK har krav om at 25% av det de leverer skal være på nynorsk og normert tale.

Språkdebatten er fortsatt stor i det norske samfunnet. Noen mener at nynorsk rett og slett er utdatere, mens andre mener at det er en viktig del av kulturen og at det fortsatt bør være en del av skolen i dag.

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.