Loading

Haraldsplass før i tiden Glimt fra diakonisselivet på femtitallet

Utenfor søsterhjemmet

Diakonisse for livet

Diakonissene var kalt til å arbeide uten lønn i vanlig forstand, men til gjengjeld holdt Bergen Diakonissehjem dem med kost og losji og nødvendige lommepenger. Bodde man på Haraldsplass var man en del av Søsterhjemmets bo- og måltidsfellesskap. Ved sykdom og i alderdom garanterte "moderhuset" for pleie og livsopphold.

Kallet

I moderhuset fikk søstrene et fysisk og åndelig hjem og ble en del av et søsterfellesskap. Men diakonissene var ikke først og fremst utdannet for å arbeide spesielt på sykehuset på Haraldsplass, men i tjeneste et sted hvor man kunne yte hjelp til syke og svake grupper. Dette kunne for eksempel være i andre sykehus, hjem for tuberkuløse eller pleiehjem for eldre. Fra gammelt av utførte diakonissene også arbeid blant fattige og nødstilte gjennom byens menigheter. Det var forstanderinnen som bestemte hvor den enkelte skulle på post.

Klar til bruk i okkupasjonsåret

Anlegget på Haraldsplass ble åpnet i okkupasjonsåret 1940, og opplevde å bli tvangsomgjort til et krigslasarett for okkupasjonsmakten året etter. Ved krigens slutt ble sykehus og skole endelig tatt i bruk etter formålet.

Blir medspiller til velferdsstaten

Selv om Bergen Diakonissehjem etter krigen leverte sine tjenester som en del en av den offentlige velferdsstaten, beholdt det sin frie stilling som en privat, kristen stiftelse.

Diakonisseskolen

Skole og sykehus tett i tett

På femtitallet holdt sykepleierskolen til i hovedbygget og elevene bodde på Søsterhjemmet sammen med de ferdig utdannede diakonissene. Det var eleven selv som tok valget om å bli diakonisse eller forbli sykepleier etter eksamen. På femtitallet valgte de aller fleste å bli diakonisser.

Å bo på søsterhjemmet innebar å være en del av et tett og levende felleskap. Som elev eller diakonisse forholdt man seg til de regler og rutiner som gjaldt for moderhuset som det ble kalt. Kort vei til sykehuset innebar også at det var raskt å bytte mellom teoretisk og praktisk undervisning.

Bandasjeringens kunst

Praktiske øvelser i grunnleggende sykepleiekunnskap foregikk gjerne i klasserommet. Her instrueres elevene i bandasjering.

Opplæring på røntgenutstyr

Røntgenundersøkelser ble en stadig viktigere del av sykehusets tjenester. Her foregår opplæring i bruk av utstyret.

På vei til ny time

Her er det forstander Johannes Skauge som takker elevene ut fra timen.

En del av teoriundervisningen ble også gitt i "låven". Dette var den opprinnelige låvebygningen på gården Haraldsplass, men hadde over årene blitt ombygd og tatt i bruk til andre formål som undervisning og administrasjon. På starten av nittitallet ble låven revet og det nye undervisningsbygget ble reist på tomten.

Opplæring i barnesykepleie

På femtitallet hadde sykehuset også en fødeavdeling og en barneavdeling. Derfor var det naturlig at elevundervisningen også dekket disse fagfeltene.

En barnerik tid

Barneavdelinen satte et klart preg på sykehusets aktiviteter og daglige gjøremål.

Arbeid og hvile

Kaffepausene

Kaffepausene var viktige. Lange og krevende arbeidsdager ble avløst av hvilepauser hvor kaffekoppen naturlig hørte med.

Å følge med i tiden

Siden diakonissene og elevene oppholdt seg på Haraldsplass det meste av tiden, var det desto viktigere å følge med på hva som skjedde i verden der ute. Både Dagen og Bergens Tidende var fast lesestoff.

Media dekket også begivenheter på Haraldsplass som i 1958 da en helt ny fløy med utvidet operasjonsstue, røntgenavdeling og skoleareal, ble åpnet.

Fast rytme

Livet som diakonisse var preget av faste rytmer, både i arbeid og fritid. Daglige samlinger og ukentlige møter i kapellet hørte med.

Festlig markering

Kanskje det er en fødselsdag som feires her? I hvert fall har forstanderinne Margit Løtvedt tatt seg tid til å være med i laget. Forstanderinnen sitter til venstre i bildet.

Sykehuset

Forberedelse til operasjon

Utstyr for narkose og overvåkning klargjøres for operasjon.

Operasjonsteamet

Enhver visste hva en skulle gjøre på operasjonsstuen, også den gang.

Overvåkningsavdelingen

Her følges pasientens tilstand etter operasjonen og frem mot oppvåkning.

Pynting med blomster

Det skulle være rent og pent. Friske blomster på pasientrommene hørte med.

På laboratoriet

Det er mye som skal gjøres rett med prøvene om man skal kunne stole på resultatene. Opplæringen måtte derfor også skje under nøye oppsyn.

Visitten

Når operasjonen og andre nødvendige gjøremål var overstått, var det tid for legevisitt. Legen og sykepleierne virker her vel fornøyde med situasjonen. Det operative inngrepet har nok derfor gått fint for pasienten.

Den gamle legeordningen

Frem til syttitallet var legene tilknyttet Haraldsplass som selvstendige næringsdrivende og hadde egen praksis i byen. På sykehuset på Haraldsplass hadde de sine pasienter under behandling. I 1970 ble legeordningen endret og legene fast ansatte med turnus.

Rapportskriving og møter

Mellom pasientmøtene var det tid for å planlegge videre behandling, samt sjekke mat- og medisinlister.

Viktig arbeid på skyllerommet

På skyllerommet ble utstyr rengjort og gjort klart for ny bruk.

Passer på telefon og pasienter

De ulike avdelingene måtte ha en vakthavende utenom den vanlige arbeidstiden og da gjaldt det å nytte ledige stunder innimellom øktene.

Sangen hørte med

Det var utvilsomt mer sang på Haraldsplass på femtitallet. Arbeidsdagen på sykehuset begynte klokken syv om morgenen og før stellet var det sang for pasientene i korridoren. På søndager og høytidsdager møtte ekstra mange frem, gjerne også de som hadde fri.

Diakonisseinnvielse i Domkirken

Diakonissenes tiår

Femtitallet var den beste perioden når det gjaldt rekrutteringen til diakonisseyrket. Elevtallet var økende og de aller fleste valgte å la seg innvie som diakonisser.

Hvert år ble det arrangert innvielse av nye diakonisser i Domkirken. Når løftet var avlagt, hadde man forpliktet seg på å tjene som diakonisse resten av livet og blant annet gi avkall på giftermål og å stifte familie.

Høytidelig innvielse

Etterpå: Fest på Søsterhjemmet

Etter seremonien i Domkirken, ble det etter tradisjonen holdt et festlig samvær på Søsterhjemmet. God mat, mye sang og svært mange taler hørte naturlig med.

Utdeling av diakonissekorset

Å få tildelt diakonissekorset var et synlig tegn på at man var blitt "diakonisse på heltid". Dette var et kall som de fleste sto i livet ut. Men det hendte også at noen gikk ut av tjenesten for eksempel for å gifte seg.

Moro på Søsterhjemmet

Det var god tradisjon for underholdning på samlingene både i fritid og på fest. Både sketsjer og lek hadde en naturlig plass, men etter andakten, naturligvis.

Å VOKSE: Den gang måtte nye sykehusbygg i stor grad finansieres med egne midler.

Skal det nye bygget ligger her?

Både sykepleierskolen og sykehuset fikk driften dekket av det offentlige. Men finansiering av nye satsinger var mer krevende å finne.

Ville gi tilbud til en ny pasientgruppe

Forstanderskap og diakonisser hadde siden krigens dager hatt en visjon om å bygge et sykehusbygg for nervøse og kronisk syke. En rekke innsamlingsaksjoner ble derfor gjennomført de neste årene. Diakonisser og elever bidro mye i dette innsamlingsarbeidet. Bildet over er tatt fra oppstarten av en innsamlingsaksjon gjennom Landslotteriet. Først i 1971 ble sykehusutvidelsen en realitet, men da av ordinære sykehusavdelinger.

Julehøytiden

Den viktigste høytiden

Feiring av jul og andre høytider ble det lagt stor vekt på. På julaften ble det servert pinnekjøtt med brus og alkoholfritt juleøl til. Til dessert var det typisk riskrem og rød saus. I utgangspunktet var det søstrene som hadde fast post på Haraldsplass som deltok, men også menighetssøstre og andre på post i nærheten kunne delta.

Julefest med ledelsen

Forstanderinnen var fast deltager på julemåltidene. Her er Margit Løtvedt også ledsaget av styreleder Sigurd Fougner og forstander Johannes Skauge. Fougner er den lengstsittende styreformann i stiftelsen gjennom tidene. Han kom inn i styret i 1938, ble styreformann i 1945 og satt med roret helt til 1976.

Julefest for barna

Det var tradisjon for diakonissene som selv ikke hadde barn, å arrangere julefest for de yngre.

Til jul ble det bakt minst syv sorter julekaker og "det lå alltid noe godt fremme" på Søsterhjemmet i denne tiden. Her lå også juleposten som besto av hilsener fra diakonisser på post andre steder i landet og ut på misjonsmarkene.

Arbeidsdagen heller

Også i første del av sekstiårene var det god rekruttering til diakonisseyrket, men trenden endret seg mot slutten av tiåret. Fra da av valgte de aller fleste ferdig utdannede å forbli sykepleiere. Men diakonissene fortsatte de neste tiårene å prege livet på Haraldsplass, både arbeidsmessig og i sosiale sammenhenger.

Slutt

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.