Loading

TRONDHEIMS GLEMTE STORSTUE​​​​​​​ Ladejarlen

Midt i en bakke ved Ladehammeren i Trondheim ligger en av de største bygningene i byen, en mursteins-bygd labyrint uten like, her ligger gamle Lade videregående skole. Skolen har opp igjennom tidene hatt en stor variasjon av navn, ”Ladejarlen”, ” Det maritime skolesenter” og ”Trondheim tekniske fagskole” er noen av navnene og rollene skolen har hatt siden dens åpning i 1964 gjennomført av HMK Olav V.
Skolen var en samling av Trondheims navigasjonsskole, maskinistskole, kokk og stuert skole, og Trondheim tekniske fagskole. Skolen huset også Statens fiskarfagskole.

Skolen som har huset over 50 år med kunnskap har siden 2016 (2017 for Ship Modelling & Simulation Centre som er tomtens nyeste bygg) vært nedlagt for fullt da Trondheim Tekniske Fagskole ble flyttet til Byåsen videregående skole. Det hele startet i 2008 med en gradvis flytting da deler av skolevirksomheten ble slått sammen med Charlottenlund vgs, og hovedvirksomheten ble slått sammen med Strinda vgs som i 2013 flyttet inn i nye lokaler på Tyholt i Trondheim.

Dermed var 52 år med skoledrift på ladehammeren over, og skolen har stort sett stått tom siden.

Ser man på skolens stand i dag forfaller det mer for hver uke som går og byggenes interiør bærer tydelige preg av å ha stått ubrukt over lengre tid, noen så lenge som 11 år.
Dette kan kanskje merkes best i noen av skolens gamle kjøkken, her er mye av utstyret forsøkt viderebrakt til ny bruk, mens annet er blitt stående igjen for å samle støv og annen materie.

Her ser man dyrt og avansert utstyr som tydelig har merket tidens kår med belegg som har lagt seg over de forskjellige ovnene som ble brukt under opplæring i resturantfag.

Skolen hadde på et tidspunkt fasiliteter til å avholde de staseligste selskap med en utsikt i millionklassen, noe som skal sies å gi en svært reell opplevelse for elever som skulle utdannes så nært som mulig en yrkeshverdag innen service og restaurant-yrker.
Forskjellen man nok fort kunne merke ved dette flotte serveringsstedet opp mot andre restauranter er nok de små skjulte tegnene til at dette faktisk var et utdanningssted, med sine ikoniske grønne tavler og overhead-projektorer.
Serveringsarealene er nok de få delene av restauranten som faktisk ser litt funksjonelt ut den dag i dag, går man lenger inn i andre kjøkken får man derimot se en helt annen virkelighet.
Her ser man igjen et mislykket forsøk på å ta med seg noe av utstyret som ble brukt til videre utdanning, men hvor en stor andel ble stående igjen å forfalle.
Når det kommer til en slags normal skoledrift hadde også Ladejarlen sitt av vanlige klasserom og lange ganger.
Dette med sin naturfagslab og andre typiske skolerom, noen med merkeligere innhold enn andre.
Skolens gymsal ligger praktisk plassert omtrent i midten mellom sørlige og nordlige fløy og kan sies å være mellomstor i forhold til typiske gymsaler. Her ser det egentlig relativt fint ut ved første øyekast men man merker etter en kort stund at gulvet er i slitt stand og det stikker flere steder opp biter med treverk.

Går man videre nordover kommer man til de mer tekniske delene av utdanningen som foregikk ved Ladejarlen, deriblant det som ble omtalt som mekaniske fag. Herunder kan det basert på hva som fortsatt står i lokalene ses at det ble arbeidet med flere typer motorer og at det ble lagt et tydelig fokus på bil og skolens maritime preg skinner tydelig igjennom.

Her ser man en helt spesiell og historisk gjenstand, motoren øverst i høyre hjørne er en 1000 bhk Burmeister & Wain motor fra skipet KNM Tana, lisensbygget av Harland & Wolff i Glasgow 1938, skipet het opprinnelig HMS Blackpool og skal vistnok ha sveipet miner utenfor Normandie på D-Dagen
Blant alskens biler, bildeler, motorer og rariteter av utstyr ser det også ut til å ha blitt drevet en del arbeid innen forskjellig elektrisk tematikk.
Skolens verksted kan på en måte sies å ha en viss “Tsjernobyl”stemning ved seg, mye av skolens arealer har stått stille lenge og det virker som om det av utstyr som finnes er sluppet og forlatt på dagen uten noen tanke om at man ikke skulle komme tilbake.
Den andre av skolens to store verkstedhaller ble omtalt som “kjølemaskinistskolen” og bærer tydelig preg av dette gjennom mange meter med rør som stiger både høyt og lavt i rommet.

Det overraskende ved dette rommet er at deler av maskineriet her, til tross for at det har stått ubrukt over lengre tid, fortsatt gikk da bildet ble tatt, som om det var i bruk. Denne fotografen fant dette litt skremmende.

Noe man kan legge merke til gjennom spesielt disse to verkstedhallene og skolens naturfagsdel er en hel del kjemikalier og væsker som står urørte, hvorvidt dette kan være en helsefare ved en eventuell framtidig bruk av byggene er vanskelig å si, men det er tydelig at dette kan bli problematisk å fjerne om det ikke tas nødvendige forholdsregler.

Skolens siste del er også det nyeste bygget på skolens tomt, er det som tidligere var kjent som “Ship Modelling & Simulation Centre” et bygg som opprinnelig var en stor sylinder som de etterhvert bygget et større kontorkompleks rundt, dette er tydelig i byggets indre struktur.

og med at dette er det nyeste bygget er det tydelig at dette ser mer moderne ut innvendig og mindre ut som et typisk forlatt bygg. Stilmessig ser det mer ut som et ubrukt kontorlokale, dette sett bort i fra at lyset var gått flere plasser.​​​​​​​

Inne byggets indre sylinder var tidligere det som på et tidspunkt var “state of the art” teknologi innen skips og maritim simulasjon. To simulatorer, en stor og en litt mindre, begge formet som halvsirkler med store hvite runde vegger for bruk av projektorer med en formet skipsbro i midten av rommet. Dessverre var det i disse rommene svært begrenset med lys, noe som gjorde det vanskelig å fotografere inne i dem.

Simulatorene hadde veldig mye og høyteknologisk utstyr, og det skal på et tidspunkt ha vært svært strenge sikkerhetskrav for å komme inn her.
En av de få plassene det faktisk var lys å finne var rett og slett under simulatoren, her var det tydelige tegn på at det ikke var en plass man var ment å oppholde seg.
Alt i alt er det som tidligere var Ladejarlen Videregående skole en plass bygget spesielt for sine behov som opplæringsarena for maritime fag og restaurant opplæring, noe som kan merkes både i interiør og arkitektur i de forskjellige byggene som alle bærer sine særpreg etter de respektive industriene.
Skolen var utstyrt med et stort arsenal av en gang høyteknologisk utstyr som over en lang periode har svunnet hen med tiden.

Med et økt lys på skolens bruk er det usikkert hvilken fremtid de massive byggene på Ladehammeren i Trondheim står overfor, men en ting som kan være viktig å ta i betraktning ved en endring i området må være dets rike og varierte historie som opplæringsarena for generasjoner av mekanikere, kokker, skipsførere og servicepersonell. Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente i spenning på at en avgjørelse skal bli tatt.

Prosjektet kunne ikke blitt til uten hjelp fra:

Trøndelag Fylkeskommunes håndverker-avdeling ved Olav Rønning

Created By
Iver Daaland Åse
Appreciate

Credits:

Iver Daaland Åse

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.