Barnekonvensjonen gir alle barn og unge under 18 år rett til omsorg, hjelp og beskyttelse uansett hvem de er og hvor de bor.
Hos Statsforvalteren skal vi sette i verk tiltak for å sikre at rettighetene som er anerkjent i barnekonvensjonen blir fulgt opp (artikkel 4), og vi skal arbeide for å ivareta barns rettigheter i saksbehandlingen vår.
Vi som jobber med opplæring, er spesielt interessert og observant på at barn har rett til utdanning og en god skole (artikkel 28 og 29). Vi jobber aktivt med at barnets beste skal bli vurdert (artikkel 3), og at barn har rett til å si sin mening (artikkel 12). Vi er opptatt av å trygge barn og ungdom før de bestemmer seg for å si sin mening. Dette gjør vi gjennom å gi elevene vi møter tilstrekkelig informasjon og opplysninger om samtalens mål og eventuelle konsekvenser (artikkel 13), og informasjon om retten til privatliv (artikkel 16).
Tilpassa opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring
Hvis en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen sette inn egnede tiltak innenfor tilpasset opplæring eller intensiv opplæring for elever på 1. til 4. trinn.
Hvis eleven fortsatt ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, selv med tiltakene skolen setter inn innenfor tilpasset opplæring eller intensiv opplæring for 1.-4. trinn, har eleven rett til individuell tilrettelegging. Dette står i opplæringsloven § 11-2. Tidligere ble begrepet spesialundervisning brukt om individuelt tilrettelegging.
Hvis eleven har rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, er det ikke krav til sakkyndig vurdering. Kommunen eller fylkeskommunen skal da fatte vedtak, og det er fortsatt et krav om å opplyse saken etter forvaltningsloven. I vedtaket skal de ta stilling til om eleven har rett på individuelt tilrettelagt eller ikke, og eventuelt hvilken tilrettelegging eleven har rett til.
Hvis en elev har rett til individuelt tilrettelagt opplæring må skolen henvise til PP-tjenesten som utarbeider en sakkyndig vurdering.
Når PP-tjenesten har utarbeidet en sakkyndig vurdering, skal kommunen eller fylkeskommunen fatte vedtak. Der skal de ta stilling til om eleven har rett på individuelt tilrettelagt opplæring eller ikke, og eventuelt hvilken tilrettelegging eleven har rett til.
Eleven eller foreldrene kan klage på et vedtak om individuell tilrettelegging. Dette følger av forvaltningsloven § 28. Klagemuligheten gjelder både når eleven har fått avslag og når hen har fått innvilget individuell tilrettelegging. I tilfeller der eleven har fått innvilget individuell tilrettelegging, kan klagen gjelde innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og manglende gjennomføring av vedtaket.
Skolen må utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for elever med vedtak om individuell tilrettelagt opplæring. Les mer om innholdet i IOP-en ved å klikke her. En gang i året skal skolen lage en skriftlig oversikt over den individuelt tilrettelagte opplæringen eleven har fått, og vurdere utviklingen til eleven ut fra målene som er satt i IOP-en.
Under kan du se en film om individuelt tilrettelagt opplæring fra Utdanningsdirektoratet, der du møter en rektor, en som er ansatt i PPT og en jurist som snakker om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging i den nye opplæringsloven.
Skolemiljø
Du, og alle andre skolebarn, har en rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering trivsel og læring. Dette gjelder både det fysiske og det psykososiale miljøet, på skolen, leksehjelpordning og SFO.
Skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ikke godta krenkende oppførsel, som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Det er din egen opplevelse av hvordan du har det på skolen, som er avgjørende for om skolemiljøet er trygt og godt.
Skolen har en aktivitetsplikt som de skal oppfylle. Denne inneholder fem handlingspunkter, og et krav til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Du kan lese mer og se filmer om aktivitetsplikten ved å klikke her.
I de fleste tilfeller finner skolen gode løsninger sammen med elevene og foreldrene. Skolen har en uke på seg til å trygge eleven og foreldrene på at de vil gjøre noe med situasjonen. Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan eleven og foreldrene melde saken til statsforvalteren.
Vi hos Statsforvalteren vil da vurdere om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak og plikten til å lage en skriftlig plan (opplæringsloven § 12-6).
Skoleskyss
Om du er elev i grunnskolen og bor mer enn fire kilometer fra skolen (to kilometer for 1. trinn), har du rett til gratis skoleskyss.
Ved kortere skolevei kan du også ha rett på skyss, dersom skoleveien er «særlig farlig eller vanskelig» for deg. Da fatter kommunen et vedtak om skoleskyss.
Er skolevegen over fire kilometer, er det Trøndelag fylkeskommune som fatter vedtak i saken. En klage på vedtaket må sendes til fylkeskommunen. Dersom du ikke får medhold i klagen, vil fylkeskommunen oversende saken til Statsforvalteren for endelig klagebehandling.
Dersom kommunen avslår en søknad om særlig farlig skoleveg, kan du sende en klage til kommunen. Dersom kommunen ikke gir medhold i klagen, vil kommunen oversende saken til Statsforvalteren som fatter et endelig vedtak i saken.
I tillegg til å kunne klage på en særlig farlig eller vanskelig skoleveg, kan du også klage hvis du mener at reisen er for lang, og samlet reisetid er for lang. Du kan også klage på at skoleskyssen ikke er forsvarlig, for eksempel på grunn av elevens helsemessige forhold. Det kan være at eleven ikke kan benytte buss. Da vil det være nødvendig med en legeerklæring.
Foto: ATB.no
Særskilt språkopplæring
Om du er elev i grunnskolen eller i videregående opplæring og har et annet morsmål enn norsk og samisk, har du rett til særskilt språkopplæring til du kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen.
Særskilt språkopplæring skal omfatte forsterket opplæring i norsk, og om nødvendig har du også rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler.
Kommunen eller fylkeskommunen skal fatte vedtak om at en elev har rett til særskilt språkopplæring, og skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes.
Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi gir også regelverksveiledning om retten til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven
Rett til opplæring i eller på samisk
Opplæringslovens §§ 3-2 og 6-2 gir alle samiske barn rett til opplæring i samisk språk, uansett hvor de bor i landet. I samiske distrikt har du og alle andre i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Dette står i opplæringsloven § 3-2 første ledd.
Alle elever som bor i forvaltningsområdet for samisk språk etter sameloven § 3-1, har rett til opplæring i og på samisk. For oss i Trøndelag gjelder dette kommunene Røros, Røyrvik og Snåsa. Samiske barn kan også ha rett til opplæring på samisk, noe som betyr at all opplæring foregår på samisk, i alle fag.
Som skoleeier skal kommunen sørge for at du får opplæringen. Hvis skoleeier ikke kan skaffe kvalifisert samisklærer, kan opplæringen gis som fjernundervisning.
For andre elever som ikke har samisk bakgrunn, og som bor i en annen kommune, må minst ti elever ønske seg opplæring i og på samisk for at man skal ha rett på det. Videre må det være minst seks elever igjen i gruppa når tilbudet gis, for at retten til undervisningen i og på samisk skal opprettholdes.
Fylkeskommunen skal innfri retten til opplæring i samisk til samiske elever på videregående skole. Skoleeier skal sørge for at du og og foreldrene dine får informasjon om retten til samisk opplæring.
Private skoler kan også tilby samisk opplæring, men de er ikke forpliktet til dette.
Permisjon fra opplæringen
Kommunen kan gi deg permisjon fra den pliktige opplæringen, dersom du får opplæring som samlet sett er forsvarlig. Det er kommunen som avgjør hvor lenge du kan få permisjon. Dette er regulert i opplæringsloven § 2-2.
Du har ikke rett til permisjon, men det må vurderes om du totalt sett får en forsvarlig grunnskoleopplæring, om du gis permisjon. I forsvarlighetsvurderingen vil det være sentralt hva som er til ditt beste.
Du har imidlertid rett til permisjon på trossamfunnets helligdager, når foreldrene dine sørger for den opplæringen som må til for at du skal følge med i opplæringen på skolen etter fraværet.
Om du får avslag på en søknad om permisjon, kan du klage på avslaget. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, sendes klagen til oss som klageinstans.
Skolebytte
Alle elever i grunnskolen har rett til å gå på en skole i nærmiljøet.
Foreldre til en elev kan søke om at eleven skal få gå på en annen skole enn den eleven har rett til å gå på. Søknaden om dette skal sendes til kommunen.
Kommunen vil så fatte vedtak på om eleven får plass ved skolen, eller om eleven får avslag på søknaden om skolebytte. I noen kommuner er det skolen eleven ønsker å gå på som behandler søknaden.
Foreldrene kan klage på kommunens vedtak. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, vil klagen sendes over til Statsforvalteren som klageinstans.
Klage på standpunktkarakter
Du, eller dine foreldre, kan klage på måten standpunktkarakterer i fag er satt.
Om du får vedtak om at du ikke får standpunktkarakter, kan du klage på dette.
Du kan også klage standpunktkarakteren din i orden og i oppførsel.
Fristen for å klage på fastsetting av standpunktkarakter og eksamenskarakter er ti dager.
Eksamen
Formålet med eksamen i grunn- og videregående skole er todelt. Du skal få anledning til å vise din kompetanse i samsvar med læreplanen, og eksamenskarakteren skal gi informasjon om din kompetanse i faget, slik den ble uttrykt på eksamensdagen.
Du kan klage på eksamenskarakteren:
- På skriftlig eksamen oppnevner Statsforvalteren ei klagenemnd, som vurderer om gitt eksamenskarakter er urimelig eller ikke. Klagenemnda fastsetter ny eksamenskarakter.
- Ved klage på muntlig eksamen og eksamen som ikke bare er skriftlig eller muntlig, kan det kun klages på formelle feil ved gjennomføring av eksamen. Statsforvalteren er klageinstans. Dersom formelle feil har virker inn på karakteren, skal statsforvalteren annullere eksamenskarakteren. I videregående skole vil du kunne gå opp til ny eksamen.
Videregående opplæring
Er du elev i videregående skole har du mange ulike rettigheter. Vi gir råd og veiledning til skoleeier, skolenes ledere, ansatte, foresatte og elevene om disse rettighetene.
Råd, veiledning og klagebehandling bidrar til at din rettsikkerhet som elev ivaretas.
Vi behandler også klager knyttet til noen rettigheter. Blant annet avslag på realkompetansevurdering og inntak til videregående.
Opplæringsloven § 5-1 viser til retten til videregående opplæring for ungdom, og muligheten for 19-åringer til å velge videregående opplæring for voksne.
Statsforvalteren er klageinstans når du mener at du ikke får oppfylt retten til videregående opplæring.
Bortvising
Skolen (kommunen eller fylkeskommunen) kan vise deg bort fra undervisningen etter flere eller alvorlige brudd på skolereglementet.
Er du elev på 1. til 7. trinn kan du vises bort for enkelttimer eller resten av dagen. Foreldrene dine skal varsles dersom du blir bortvist for resten av dagen. Er du elev på 8. til 10. trinn kan du vises bort i opptil tre dager.
Hvis du er elev i videregående skole, kan du vises bort fra undervisningen i opptil fem dager om du bryter skolereglementet. Dersom det du gjør er særlig alvorlig, kan du bortvises for resten av skoleåret.
Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærerne dine på skolen.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen ha vurdert mindre inngripende tiltak.
Du har rett til å bli hørt og din mening skal tillegges vekt. Hensynet til ditt beste skal være et tungtveiende hensyn i vurderingen om bortvisning.
Dersom du er uenig i bortvisningen kan du klage til kommunen (grunnskolen) eller fylkeskommunen (videregående skole). Dersom klagen ikke gis medhold, vil kommunen/fylkeskommunen sende klagen til oss som klageinstans.
Forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for voksne
Retten til voksenopplæring er omtalt i opplæringsloven kapittel 18.
Du har klagemulighet på vedtak som kommunen fatter om forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for voksne. Hvis kommunen for eksempel avviser din søknad om slik opplæring gjennom et vedtak, kan du klage. Du kan også klage dersom det tar lang tid før opplæringen kommer i gang.
Hvis du ønsker å klage, sender du en klage til kommunen som har fattet vedtaket. Dersom kommunen ikke gir klagen medhold, vil kommunen oversende saken til oss for endelig klagebehandling.
Har du ikke utbytte av forberedende opplæring for voksne, kan du ha krav tilrettelegging etter opplæringsloven § 19-5. Du kan også ha andre rettigheter, som du kan finne du i kapittel 19 i opplæringsloven, § 19-4 til § 19-10.
Dersom kommunen avviser dette gjennom et vedtak, kan du klage kommunen. Dersom du ikke får medhold, vil kommunen oversende saken til oss for endelig klagebehandling.