Loading

Edvard Munch "Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så"

Edvard Munch (1863-1944) er uten tvil Norges mest kjente kunstner. I internasjonal sammenheng regnes han også som en av de aller største. I løpet av sitt lange kunstnerliv, hadde Munch en stor produksjon av både malerier og grafiske trykk. Den største delen av Munchs kunstverk er samlet i Munchmuseet i Oslo.

Hva er det som gjør at vi setter Edvard Munchs bilder så høyt? Gjennom inspirasjonen han hentet fra sitt eget liv, viser Munch oss temaer som føles nære for de aller fleste mennesker. Munch var ikke redd for å vise personlige følelser som kjærlighet, sjalusi eller angst. Hans bilder uttrykker følelser, gode og vonde, som defleste av oss får kjenne på i løpet av livet. Ved hjelp av sterke farger og uvanlige former skapte han for over 100 år siden en billedverden som er like aktuell i dag.

I denne presentasjonen får du se 22 utvalgte bilder og vil få et innblikk i ulike faser av Munchs kunstnerskap, som igjen er nært knyttet til ulike faser i hans liv.

Skrik - et av verdens mest kjente kunstverk

Edvard Munchs bilde Skrik er et av verdens mest kjente kunstverk. Det gjengis stadig i nye varianter og brukes blant annet i film, reklame og klesdesign. Dette bildet, fram for noe annet, står som et symbol på Munchs kunstnerskap. Munch malte flere versjoner av dette motivet. I 2012 ble en av versjonene solgt for 615,4 millioner til en amerikansk samler. Det var første gang et norsk kunstverk har vært verdens dyreste! Bildet ble også berømt da både Nasjonalmuseets og Munchmuseets versjon ble stjålet med ti års mellomrom. Begge kom til rette igjen uten nevneverdige skader.

Edvard Munch: Skrik 1910? Tempera og olje på ugrundert papp, 83,5 x 66 cm

I dette bildet skildrer Munch en skremmende opplevelse som han hadde en gang da han gikk en tur fra Ekeberg i Oslo. En solnedgang gjorde himmelen blodrød. Sammen med den mørke fjorden og storslåtte naturen gjorde dette et så stort inntrykk på ham at han ble svimmel og redd. Han bestemte seg for å male det han følte akkurat i det øyeblikket.

Motivet viser en skikkelse i forgrunnen med munnen vidt åpen og hendene foldet rundt ansiktet. Dette mennesket ser fortvilet ut. Det er vanskelig å se om den som skriker er mann eller kvinne, om personen er ung eller gammel. Ved å gjøre personen kjønnsløs og ubestemmelig har Munch laget bilde av et skrik som alle i en desperat situasjon kan kjenne seg igjen i. Munch ble flere ganger i løpet av sitt liv plutselig grepet av en stor redsel, som han ikke kjente årsak til. I sin dagbok skrev han følgende om denne opplevelsen: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.»

Edvard tegnet og malte fra han var en liten gutt

Dette er det eldste fotografiet som er bevart av Edvard Munch, hans fire søsken og moren, Laura Cathrine Munch. Edvard var nest eldst i søskenflokken og står til høyre for moren. Bildet er fra 1868. Til høyre ser du et bilde Munch malte av seg selv da han var 19 år gammel.

Da Munch var bare fem år gammel døde moren Laura Cathrine Munch av tuberkulose, en lungesykdom som på denne tiden var dødelig. Faren Christian Munch, som var lege, var dypt fortvilet da han ikke kunne gjøre noe for å redde henne. Han, som før hadde fortalt eventyr og lekt med barna, ble nå sittende å gruble og lese i Bibelen. Stemningen hjemme ble plutselig tung og trist. Morens søster, tante Karen, flyttet inn og tok på seg ansvaret for å ta seg av barna. Hun gjorde alt hun kunne for at barna skulle få en god og trygg oppvekst. Da Munch var 13 år gammel døde også hans eldste søster, Sofie, av den samme sykdommen. Disse tragiske hendelsene tidlig i Munchs liv skulle få stor betydning for hva og hvordan han kom til å male senere i livet.

Munch skrev selv mange tekster som forteller om bildene hans og hvordan han tenkte. Hele livet var han redd for tuberkulose og sinnssykdom, sykdommer som ved flere tilfeller dukket opp i hans familie. Selv slet Munch også med en dårlig helse. Et sted skriver han: «Sykdom, galskap og død var de sorte engler som stod vakt ved min vugge og har fulgt meg gjennom livet.» Senere i livet sa Munch: «Hvor meget skylder jeg ikke sykdommen min kunst». Hva tror du Munch har ment med det?

Edvard Munch: Polli. Sofies fugl 1877 Akvarell og blyant, 112 x 124 mm. Takket være at så mange av Munchs skissebøker er bevart, kan vi se hvordan han tegnet og malte helt fra han var en liten gutt. Den lille fuglen i bildet er en dompap som søsteren Sofie tok seg av. Han laget flere skisser av denne fuglen.

De tidligste tegningene til Edvard Munch viser at han øvde seg på å tegne ting som omga han i dagliglivet. Han tegnet hvordan de hadde det i leiligheten sin, både rommene og små detaljer. Han lagde også tegninger av familien sin. Da han var 12 år gammel begynte han å male.

Edvard Munch: Karen Bjølstad 1888 Olje på lerret, 54,5 x 36,5 cm. Dette er et portrett som Edvard Munch som ung mann malte av sin tante Karen. Han malte flere bilder av henne, og her skildrer han henne sittende rolig og avslappet med hendene i fanget. Hun var det trygge og trofaste midtpunktet i familien.

Karen Bjølstad var selv kunstnerisk anlagt. Hun lagde bilder, og hun oppfordret Munch og søsken hans til å tegne og male. Hun så tidlig Edvard Munchs store talent, og i motsetning til faren som ville at Munch skulle bli noe «ordentlig», oppmuntret hun han til å fortsette å male. Tanten var til støtte for Edvard i en stor del av hans aktive år som kunstner. Hun hjalp ham ofte med penger, og hadde forståelse for at han til tider hadde det vanskelig både økonomisk og følelsesmessig.

Edvard Munch: Gamle Aker kirke 1881 Olje på papp, 21 x 16 cm. Edvard Munch øvde seg på å male det han så i de nære omgivelsene. Familien bodde ikke så langt fra gamle Aker kirke i Kristiania, og Edvard malte kirken i en naturalistisk stil, det vi si at han malte den mest mulig lik slik den så ut i virkeligheten. De fleste malerne på denne tiden malte slik. De første årene han malte, trente han seg også på å gjengi virkeligheten så riktig som mulig.

Munch startet etter farens ønske på en teknisk utdannelse, men han ble mer og mer overbevist om at det var maler han ville bli. I sitt andre studieår sluttet han og skrev: «Min bestemmelse er nu nemlig at blive maler.» Han kom i 1880 inn på Den kongelige tegneskole i Kristiania og fikk mange venner med samme interesse. Faren ble bekymret for hvordan økonomien hans skulle bli, for det var ikke lett å leve av å selge malerier. Faren likte heller ikke at Munch skulle vanke blant kunstnerne i Kristiania. Mange kunstnere tilhørte bohemmiljøet, og de ville leve frie liv uten å følge samfunnets normer.

Munch begynner å male på sin egen måte

Etter under ett år på skolen sluttet han på tegneskolen for å starte et atelier sammen med noen malervenner. I det samme huset holdt en av datidens mest kjente malere, Christian Krohg, til. Han tilbød seg å gi Munch veiledning, men Munch var ikke alltid like fornøyd med de rådene han fikk og ville male på sin egen måte.

Edvard Munch: Det syke barn 1885-86 Olje på lerret, 120,5x118,5 cm

I 1886 malte Edvard Munch Det syke barn for første gang. Senere malte han fem andre versjoner av dette motivet. Munch malte gjerne et motiv om og om igjen. På den måten utforsket han motiver han var veldig opptatt av. Det er lett å tenke at det er Munchs eldste søster, Sofie, som fremstilles i dette bildet. En ung pike sitter blek med hodet mot en pute og kvinnen ved siden av, kanskje tante Karen, sitter sorgfull med bøyet hode. Det er ingen klare detaljer, det er helheten og øyeblikket i motivet Munch har villet vise oss. Svært mange av Munchs beste bilder bygger på minner fra barndommen.

Munch viste bildet på Høstutstillingen i Kristiania i 1886 og det vekket stor oppsikt. De fleste ble forarget over måten Edvard malte på, og mente at bildet kun var en skisse fordi formene og detaljene i bildet var utydelige. En annen maler, hans egen fetter, klaget over bildet: «Du maler som et svin Edvard. Hvordan er det du tegner hender? De ser ut som klubber.» Det Munch ville vise i dette bildetvar sorgen han følte da han sto ved Sofies sykeseng. Han husket at han gråt og derfor så hele scenen gjennom et slør av tårer slik at bakgrunnen og det aljene var utydelige. Senere uttalte han også: «Bildene mine må sees på litt hold. Ellers mister en helheten og går glipp av det jeg har å gi. Jeg maler ikke blad og kvist, negl og vorte.» Selv om mange raste over bildene hans, var det også flere av kunstnerne i Kristiania som likte dem.

Det syke barn sees på som Munchs avskjed med realistisk maleri, det vil si maleri som avbilder virkeligheten slik den er.

Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så

Edvard Munch: Foran Porten. Barndomsminne 1892 Olje på ugrundert papp, 81 x 58 cm. Dette bildet skildrer et spesielt minne fra Munchs barndom. Det er en erindring om den siste turen med moren. Gutten i bildet (som representerer Edvard) klamrer seg til moren, som om han prøver å holde henne tilbake. Han er kanskje allerede klar over at han holder på miste henne. Dette er en scene basert på hvordan han husket det øyeblikket. Det er noe drømmeaktig og uferdig over bildet, som om Munch prøvde desperat å overføre det uklare minnet i et bilde.

Mange av Munchs bilder er basert på barndomsminner. Han selv uttalte: «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så». Han gir i sine bilder uttrykk for hvordan han personlig opplevde ulike hendelser. Munch regnes for å være en forgjenger for en retning innen malerkunsten som vi kaller ekspresjonismen. Kunstnerne i ekspresjonismen brukte ulike virkemidler som sterke, ublandede farger, urolige komposisjoner og tegninger med sterke konturer. De var opptatt av å uttrykke sine personlige reaksjoner og opplevelser. Hos Munch kan vi se en fargebruk som ikke er basert på fargene slik de er i virkeligheten. Også måten han skildrer de forskjellige formene i bildene på, er mer et uttrykk for hans personlige følelser og tanker.

Edvard Munch: Pubertet 1894 Olje på ugrundert lerret, 149 x 112 cm. En naken ung jente sitter på en sengekant. Hun prøver å skjule kroppen sin og ser engstelig ut. Bak henne ser vi en stor sort skygge. Lyset kommer inn fra venstre og det er hennes egen skygge som synes på veggen. Her ville Munch vise oss hvordan overgangen fra barndommen til det voksne livet ofte kan oppleves som skremmende og fremmed. Selve kroppen til jenta er skildret realistisk, mens skyggen ikke ligner på den virkelige skyggen kroppen hennes ville kaste på veggen. Denne er overdrevet i sin form for å understreke jentas følelser av ensomhet og redsel. Munch sa selv om bildet: «Jeg vet at den store, svarte sekken i Pubertet svekker bildet rent malerisk. Jeg var nødt til å gjøre den stor og enstonig.»

De fleste av bildene til Munch var ikke populære på slutten av 1890-tallet, og det var vanskelig for han å selge dem. Men, selv om Munch ofte var fattig, ville han ikke endre malemåten sin for å få kjøpere til bildene sine. Han var tro mot sin måte å male på uansett om kritikerne var nådeløse.

Edvard Munch brukte ofte symboler

Edvard Munch: Løsrivelse 1896 Olje på lerret, 96,5 x 127 cm

En kvinneskikkelse i lys kjole er på vei bort fra en mann. Han trykker hånden sin mot hjertet. Hånden har et omriss med rød farge som kan minne om blod. Den røde fargen på mannens hånd og busken kan tenkes å symbolisere blod som drypper fra hans «knuste» hjerte. Vi sier ofte at hjertet blir knust når noe trist skjer oss. Det er et bilde vi bruker på en ulykkelig følelse. Hva kan kvinnens hår som omfavner mannen forestille?

Denne måten å fremstille hendelser og følelser på kalles for symbolismen. Symbolismen oppsto på 1880-tallet i Frankrike og hadde som mål å utrykke seg ved hjelp av symboler – ved former og farger som ikke eksisterer i den virkelige verden. Fargen rødt kunne for eksempel symbolisere blod, mørke farger tristhet, hvit farge kunne vise til renhet osv. Mange av symbolene har blitt allmenngyldige og brukes i dag både i kunsten og i dagliglivet. Edvard Munch brukte ofte symboler i sine bilder. Ved hjelp av symbolene og ved bruk av utradisjonelle farger, utrykte han sinnsstemninger som smerte, sjalusi, melankoli, angst og lignende. Det er ofte de vonde følelsene Munch skildret i sine bilder. Munch var redd for sykdom, både fysisk og psykisk. Når han opplevde kjærlighetssorg påvirket det også hans bilder.

Edvard Munch: Livets dans 1899-1900 Olje på lerret

Handlingen i dette bildet er lagt til en strand. I forgrunnen står tre kvinner som ligner på hverandre, men de synes å være i ulik alder. Den hvitkledde ser yngst ut, mens den svartkledde virker eldst. Her spiller fargen på kjolene en viktig rolle som symbol for både kvinnenes alder og den rollen de har i livet. Selve livet blir her sammenlignet med dans, der den unge kvinnen venter forventningsfullt på å delta, den modne kvinnen danser lidenskapelig med mannen, mens den gamle mørkkledde kvinnen er en dyster tilskuer.

Dette verket regnes for å være et nøkkelverk i Livsfrisen, et prosjekt Munch begynte på i 1890-årene. Munch ville lage en bildesyklus, det vil si flere bilder som hører sammen, og de skulle ta for seg de store temaene i livet som kjærlighet, angst og død. Han brukte sine egne erfaringer og følelser som utgangspunkt, men han satt dem inn i en større sammenheng. Han tenkte at det er mange flere enn ham som har lignende erfaringer, og med det som utgangspunkt skapte han bilder som alle skal kunne kjenne seg igjen i. Han malte de følelser og hendelser som han mente var de viktigste i livet. Livsfrisen ble et livslangt prosjekt for Munch, og ved flere anledninger ble bildene viste både hjemme i Norge og i utlandet. Bildene ble hengt opp etter hverandre i en rekkefølge som skulle vise livets alle faser. Det var Munch selv som bestemte hvordan bildene skulle henges opp, og flere ganger forandret han rekkefølgen på bildene. Det var viktig for han at publikum skulle se bildene på den måten han ønsket det.

Edvard Munch: Vampyr 1895 Olje på lerret, 91 x 109 cm

En dag da Munch hadde en kvinnelig modell med rødt hår i atelieret sitt, fikk han besøk av en venn. Han ba vennen om å knele ned foran kvinnen og lene hodet mot henne. I dette øyeblikket så Munch noe mer enn bare en omfavnelse, og vi som ser på bildet kan nesten lure på om kvinnen kysser eller biter i mannens hals. Munch hadde et vanskelig forhold til kvinner, og han var redd at de skulle få så mye makt over ham at han ikke ville få tid til å male. Han mente at selv om kvinner ser søte og yndige ut, kan de også være farlige som villdyr. Det var mange kunstnere på den tiden Munch levde som hadde samme tanker om kvinner.

Edvard Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn. Men, det var mange kvinner som var interessert i han. Munch mente at kjærlighet og ekteskap ville distrahere ham fra hans arbeid med bildene. Derfor valgte han å forbli enslig og leve alene.

Munch lagde trykte versjoner av mange motiver

Edvard Munch: Kyss IV 1902 Tresnitt, Figurene: 395 x 260 mm En mann og en kvinne omfavner hverandre i et kyss. Skikkelsene smelter sammen til ett, grensen mellom deres kropper og ansikter er visket bort. Teknikken Munch brukte her er tresnitt. Det er en av de eldste grafiske teknikkene, hvor kunstneren skjærer motivet ut i en treplate for å så lage et avtrykk av motivet. I bildets overflate kan vi se spor etter treets årringer.

Edvard Munchs grafiske produksjon er stor. I Munchmuseet finnes over 17000 grafiske trykk som Munch lagde i løpet av en 50-års periode. Han lærte å trykke bilder da han bodde i Berlin. Fordelen med å lage grafiske trykk var at kunstneren kunne lage mange eksemplarer ut av én plate på veldig kort tid. Munch ville at mange skulle få tilgang til hans bilder og brukte derfor ofte grafiske teknikker. Mange velkjente malerier som Skrik, Vampyr, Det syke barn finnes også som trykk. Som oftest laget Munch først et motiv i form av maleri, og senere overførte han det til grafikk.

Edvard Munch: Øye i øye 1899-1900 Olje på lerret, 136 x 110 cm

En mann og en kvinne står foran et tre og ser hverandre i øynene. I høyre billedkant har Munch plassert en rød rose. Røde roser brukes ofte som symbol på kjærlighet. At de hører sammen kan vi se ved at Munch har visket bort detaljer av kvinnens og mannens kropp – det ser ut som at de er smeltet i ett, slik vi også ser det i bildet Kyss. Ansiktene er ikke tydelige, de fremstiller ikke bestemte personer, men kan være et hvilket som helst forelsket par. Hvordan har Munch brukt fargene i dette bildet?

Det var to kvinner i Munchs liv som betydde mye for ham. Den ene het Milly Thaulow og var gift med en annen mann. Siden Milly var gift, var dette en ulykkelig kjærlighet for Munch, og han fikk oppleve følelser som sjalusi og knust hjerte som han ofte viser i sine bilder. Kjærligheten til Tulla Larsen varte lengre og de sto hverandre veldig nært og var forlovet. Etter hvert følte Munch at han ikke fikk tid nok til å male og at det å være i et forhold var ikke noe for ham. Forlovelsen endte med brudd etter mye krangling og fortvilelse.

Edvard Munch: Tekst til Øye i øye Skissebok 1930-35

Denne teksten er hentet fra en av Munchs skissebøker. Gjennom hele livet skrev han ned kommentarer til bildene sine og ting som skjedde ham i livet. Tekstene gir et godt bilde av hva Munch tenkte i tillegg til det vi ser i bildene. Ofte vendte han tilbake i tid og skrev om bilder han hadde laget for mange år siden.

DA VI STOD MOD HVER-

ANDRE OG DINE ØINE

SÅ IND I MINE

ØINE DA FØLTE JEG

SOM USYNLIGE

TRAADE GIK FRA

DINE ØINE IND I

MINE ØINE OG

BANDT VORE HJER-

TER SAMMEN

Edvard Munch: Pikene på broen ca. 1901 Olje på lerret, 136 x 125 cm. Munch malte mange bilder i Åsgårdstrand. Maleriet Pikene på broen er et av hans mest populære malerier. Bildet viser landgangsbroen som førte fra damp-skipsbryggen i Åsgårdstrand. Tre piker i pene klær står på broen og kikker ned på vannet. Hva tror du pikene ser på? Mange av bildene fra Åsgårdstrand viser motiver fra dagliglivet. Hvordan synes du stemningen er i dette bildet?

Første gang Munch var i Åsgårdstrand var sommeren 1889, sammen med sin familie. De hadde leid en leilighet der og tilbrakte flere somre i Åsgårdstrand. Munch ble så glad i stedet at han ti år senere kjøpte seg et eget lite hus. Han var veldig fascinert av kystlandskapet med de buede strandlinjene og svabergene. Mange av hans viktigste bilder ble til i Åsgårdstrand, og vi kan kjenne igjen dette kystlandskapet i mange av bildene hans. Munch nøt å komme bort fra det hektiske livet i byen. Det rolige livet på et lite sted, gjorde det lettere for han å konsentrert seg om bildene sine. En del av bildene som ble malt mens han opphold seg i Åsgårdstrand viser en ny interesse for hverdagslivet og mennesker. Kunstneren malte barn som leker, hager og eiendommer, og den dystre stemningen fra de tidligste bildene hans er borte.

Edvard Munch: Gateparti i Åsgårdstrand 1902 Olje på lerret, 74,6 x 89,2 cm. Munch malte ofte motiver med barn. Her ser vi barn som leker ute i gata. Barna i nabolaget i Åsgårdstrand var ofte Munchs modeller. De besøkte ham ofte og fikk lov å se på når han sto utendørs og malte. Hva tror du barna i bildet gjør? Hva tenker jenta i forgrunnen?

Det var mange som ville at Munch skulle male portretter av barna sine. Men de ble ikke alltid like fornøyde når bildet var ferdig. Munch kunne for eksempel finne på å endre på hårfargen og male ansiktene med veldig få detaljer. Og hvis det ble en diskusjon, var det ikke lett å få han til å endre på det han hadde gjort. Munch insisterte på å male barna slik han så dem. Det hele kunne ende med at de som hadde bestilt bildet ikke ville ha det.

Edvard Munch: Den gule tømmerstokken 1912 Olje på lerret, 129,5 x 159,5 cm

Munch var ikke så veldig interessert i å male bare naturen. I de aller fleste bildene er det mennesker tilstede og naturen er med som et stemningsskapende element. I Den gule tømmerstokken har Munch lekt med perspektivet. Uansett hvor vi står i forhold til bildet, synes det som om stokken alltid peker mot oss.

Etter å ha bodd noen år i utlandet – i Berlin og Paris – vendte Munch i 1909 tilbake til Norge. Han bosatte seg i Kragerø, hvor han malte flere naturbilder. Her ble han inspirert av naturen – havet, himmelen og solen – de store naturkreftene som fylte kunstneren med energi og liv. Han følte seg vel da han bodde i Kragerø, og det kan igjen sees i bildene han malte i den perioden. Motivene er fredelige, og fargene er lyse.

Edvard Munch: Historien (1911 / 14-16) Olje på lerret

En gammel mann og en ung gutt sitter sammen ute ved havet under et stort tre. Mannen synes å fortelle noe til gutten som lytter oppmerksom. Bildet heter Historien og viser hvordan eldre mennesker overfører sin visdom og kunnskap til yngre generasjoner. Bildet ble malt i Kragerø og er inspirert av naturen der. Munch brukte flere år på å male dette bildet som ble laget for å utsmykke Aulaen ved Universitetet i Oslo. Munch lagde til sammen tre bilder til Aulaen, og der henger de fortsatt.

Munch syntes det ville være en stor ære å få lage kunst som kunne sees av mange mennesker. Derfor ble han veldig skuffet når han ikke fikk tildelt viktige utsmykningsoppdrag som han hadde håpet på å få. Først var han heller ikke vurdert til oppdraget med å dekorere universitetets Aula, men fikk senere oppdraget likevel. I tillegg til motivet Historien, lagde han Solen og Alma Mater. Disse bildene hører sammen og forteller om livets gang – fra fødselen til døden – og om solens plass i våre liv som livskilde. Munch fikk først ikke betalt for arbeidet med bildene, og slutt måtte vennene hans hjelpe til så han fikk det han hadde krav på. Utsmykkingen av Aulaen ble veldig godt mottatt av publikum, som sto i kø for å få se bildene.

Edvard Munch: Stjernenatt 1922-24 Olje på lerret, 140 x 119 cm

I dette bildet har Munch malt utsikten fra sin eiendom på Ekely. Det er natt, og den mørke naturen opplyst av stjerner. Nederst i bildet ser vi en lang skygge som kan være Munchs egen. Vi kan forestille oss kunstneren som står i døråpningen og skuer ut over landskapet og opp på stjernehimmelen.

Edvard Munch bodde på Ekely fra 1916 til den dagen han døde. Der lot han ofte bildene sine stå utendørs, og de kunne bli utsatt for både sol og regn. Bilder han ikke var helt fornøyd med fikk en røff behandling for kanskje å få fram noe nytt i seg. Han kalte denne behandlingen for «Hestekuren» og sa: «Det ser ut som om bildene mine trenger litt sol og skitt og regn.»

Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen 1940-43 Olje på lerret 149,5 x 120,5 cm. Dette er et av Munchs aller siste malerier. Et selvportrett der han står mellom klokken og sengen. Han er en gammel mann som vet han snart skal dø. Klokken og sengen bruker han som symboler på at hans tid snart er ute. Kunstneren ser svak og sårbar ut, mesteparten av energien og vitaliteten er borte. Men, samtidig ser han stolt og ærbødig ut, fylt med klokskap. I bakgrunnen ser vi vegger fylt med bilder. Der er kunstnerens egne bilder som han mente var det viktigste i livet hans.

Munch bodde på Ekely i Oslo nesten 30 år. Han var ikke opptatt av materielle ting, og huset hans var veldig enkelt utstyrt. Han hadde bare noen få ting og manglet gardiner foran vinduene og tepper på gulvene. Da han døde på Ekely var huset nesten like tomt som da han flyttet inn. Men det var fullt av malerier, tegninger og trykk. Det var bildene han ville ha rundt seg.

«Jeg har bare disse bildene. Uten dem er jeg ingenting.»

Edvard Munch i arbeidsværelset på Ekely 1943. Her er Edvard Munch fotografert i arbeidsværelset sitt året før han døde i 1944. Han ble 81 år gammel. Han fikk oppleve at bildene hans fikk stor opp-merksomhet i kunstverdenen, og at bildene ble omsatt til veldig høye priser.

Edvard Munch var ikke så interessert i å være sammen med andre mennesker. Han likte best å være alene og at ingen forstyrret han når han malte. Bildene hans var hans store lidenskap og mening med livet. Munch samlet ivrig på sine egne bilder og var ikke så interessert i å selge dem. Bilder han var veldig fornøyd med ville han ha selv, og de han ikke syntes var så vellykkede, ville han i hvert fall ikke selge. Han følte selv at han trengte å ha bildene sine rundt seg for å kunne arbeide. «Jeg har ikke andre barn enn bildene mine. For å kunne arbeide må jeg ha dem om meg. Bare ved å se på bildene mine kommer jeg i gang. Er jeg borte fra barna mine blir det ikke til noe mer enn skisser.»

Vil du lære mer om Edvard Munch og hans liv, eller se flere av bildene hans? Munch-museet har lagt ut store deler av samlingen på nett. Se https://munchmuseet.no/munch og https://foto.munchmuseet.no/fotoweb/

Forslag til oppgaver

  1. Studer bildet Skrik. Søk på nettet og finn ut mer om bildet. Lag ditt eget Skrik.
  2. Skrik brukes i reklame og populærkultur. Hvor mange forskjellige eksempler på bruk kan du finne?
  3. Ta utgangspunkt i en følelse du kjenner, for eksempel sinne, glede, sjalusi, sorg. Lag et bilde som uttrykker denne følelsen.
  4. Beskriv et bilde av Munch.
  5. Se gjennom bildepresentasjonen. Hvilke temaer finner du i Munchs bilder?
  6. Velg seks ord som du synes beskriver Munchs bilder.
  7. Se på bildet Livets dans. Hvilke symboler finner du i bildet?
  8. Lag et dikt til bildet Øye i øye.
  9. Stå modell for hverandre og lag skisser
  10. uten å tenke så mye på detaljer.
  11. Del dere i grupper og still dere opp slik menneskene er plassert i et av Munchs bilder. Hver gruppe velger forskjellig bilde. Ta bilder av hverandre. Sett bildene sammen til en felles digital presentasjon.
  12. Bruk for eksempel Skrik, Livets dans, Det syke barn. Dramatiser: Hva snakker menneskene i bildet om?
  13. Velg musikk og lag en dramatisering/dans til bildet Livets dans.
  14. Lag en tegneserie inspirert av et av bildene. Hva skjedde før og etter?
  15. Finn Munchbilder på Internett og lag en collage som dere monterer på veggen.
  16. Munch sa at han maler ikke vorter og negler. Hva kan han ha ment med det?
  17. Bildene er barna mine sa Munch. Hva kan han ha ment med det?
  18. Tegn eller mal et selvportrett. Du kan gjerne bruke et foto du har tatt som utgangspunkt.
  19. Velg deg et av Munchs bilder og skriv en fortelling til det.
  20. Besøk Munchmuseets nettside og bli mer kjent med Munch.
  21. Les en bok om Munch skrevet for barn/ungdom. Du får råd om bokvalg på biblioteket.
  22. Lag en presentasjon av Munch og hans bilder som du kan fremføre for klassen
  23. Velg ut et bilde. Tenk deg at du er Edvard Munch og fortell publikum om bildet ditt.
  24. Inspirert av Munchs temaer, mal og lag en utstilling i klasserommet. Invitere andre klasser og/eller foreldrene til en utstilling hvor dere også forteller om Munchs bilder og liv. Bruk for eksempel bilde-presentasjonen og presenter bildene med egne ord.
  25. Hvilke farger kjenner du som har en symbolsk betydning?
  26. Kan du finne andre kunstnere som har vært inspirert av Munch? Eksempel: Andy Warhol lagde egne grafiske versjoner av Munchs grafikk.

Litteratur

Bjørnstad, Ketil: Historien om Edvard Munch, Gyldendal, 2011

Harsem, Anne-Britt og Røil, Anniken: Edvard Munch for unge lesere, Nova Forlag AS, 2012

Kverneland, Steffen: Munch, No Comprendo Press, 2013

Lande, Marit: Munch for barn, Forlaget ScandMedia AS, Oslo, 1998

Lande, Marit: På sporet av Edvard Munch: Mannen bak mytene, Messel, 1996

Lunde, Stein Erik: Biografien om Edvard Munch, Livets dans (Munch for ungdom), illustrert av Steffen Kverneland, Gyldendal, 2004

Munch 150, Edvard Munch 1863-1944, Skira, Nasjonalmuseet, Munchmuseet, 2013 Ness, Atle: Munch, En biografi, Gyldendal, 2004

Stang, Ragna: Edvard Munch, mennesket og kunstneren, Aschehoug 1982

Stenersen, Rolf: Nærbilde av et geni, Sem&Stenersen a/s, Oslo 1994 (først utgitt i 1944) Tøjner, Poul Erik: Munch med egne ord, Forlaget Press AS, 2000

Tøjner, Poul Erik og Riiser Gundersen, Bjarne: Skrik Historien om et bilde, Forlaget Press, 2013

Musikk med utgangspunkt i Munchs tekster

Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes har samarbeidet om to album: Løsrivelse, 1993 og Sunrise, 2013

Lars Lillo Stenberg: Lars Lillo Stenberg Synger Munchs Hjerteblod, 2013

Created By
Kunst i Skolen
Appreciate

Credits:

Tekst og billedutvalg av Bjørg Åsta Flatby og Patricia Tveter. Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. Utgitt av Kunst i Skolen 2013. Adresse: KUNST I SKOLEN Postboks 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo. Besøksadresse: SEILET - Huset for kunst og kultur i skolen, Fossveien 24, 0551 Oslo www.kunstiskolen.no / VERKSLISTE 1/ Edvard Munch: Selvportrett 1882 Olje på papir oppklebet på papp 7/ Edvard Munch: Det syke barn 1885-86 Olje på lerret 26 x 19 cm Munch-museet MM M 1049 (Woll M 47) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2014 Foto © Munch-museet 120,5x118,5 cm NG.M.00839 Fotograf: Børre Høstland ©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / Munch-museet / Munch- Ellingsen Gruppen / BONO 2013 2/ Edvard Munch: Skrik 1910? Tempera og olje på ugrundert papp 83.5 x 66 cm Munch-museet MM M 514 (Woll M 896) © Munch-museet / Munch Ellingsen Gruppen / BONO 2013 8/ Edvard Munch: Foran Porten. Barndomsminne 1892 Olje på ugrundert papp 81 x 58 cm Munch-museet MM M 137 (Woll M 259) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 3/ 4/ Laura Cathrine Munch med barneflokken 1868 Foto: Lindegaard Munch-museets arkiv MM B 1852(F) © Munch-museet Edvard Munch: Polli. Sofies fugl 1877 9/ Edvard Munch: Pubertet 1894 Olje på ugrundert lerret 149 x 112 cm Munch-museet MM M 281 (Woll M 346) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Akvarell og blyant 112 x 124 mm 10/ Edvard Munch: Løsrivelse 1896 5/ Munch-museet MM T 2629 Edvard Munch: Karen Bjølstad 1888 Olje på lerret 96.5 x 127 cm Munch-museet MM M 24 (Woll M 393) Olje på lerret 54.5 x 36.5 cm Munch-museet MM M 1057 (Woll M 159) 11/ © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Edvard Munch: Livets dans 1899-1900 6/ © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Edvard Munch: Gamle Aker kirke 1881 Olje på lerret NG.M.00941 Fotograf: Børre Høstland ©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur Olje på papp 21 x 16 cm Munch-museet MM M 1043 (Woll M 38) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 og design / Munch-museet / Munch- Ellingsen Gruppen / BONO 2013 12/ Edvard Munch: Vampyr 1895 Olje på lerret 91 x 109 cm Munch-museet MM M 679 (Woll M 377) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 13/ Edvard Munch: Kyss IV 1902 Tresnitt Figurene: 395 x 260 mm Munch-museet MM G 580 (Woll G 204) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 14/ Edvard Munch: Øye i øye 1899-1900 Olje på lerret 136 x 110 cm Munch-museet MM M 502 (Woll M 461) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 15/ Edvard Munch: Tekst til Øye i øye Skissebok 1930-35 Munch-museet MM T 2547 © Munch-museet 16/ Edvard Munch: Pikene på broen ca.1901 Olje på lerret 136 x 125 cm NG.M.00844 Fotograf: Børre Høstland ©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / Munch-museet / Munch- Ellingsen Gruppen / BONO 2013 17/ Edvard Munch: Gateparti i Åsgårdstrand 1902 Olje på lerret 74,6 x 89,2 cm RMS 258 Fotograf: Dag Fosse © KODE – Kunstmuseene i Bergen, Rasmus Mayers Samlinger / Munch-museet / Munch- Ellingsen Gruppen / BONO 2013 18/ Edvard Munch: Den gule tømmerstokken 1912 Olje på lerret 129.5 x 159.5 cm Munch-museet MM M 393 (Woll M 1002) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 19/ Edvard Munch: Historien (1911/ 14-16) Olje på lerret Fotograf: Sidsel de Jong Gjengitt med tillatelse av Universitetet i Oslo © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 20/ Edvard Munch: Stjernenatt 1922-24 Olje på lerret 140 x 119 cm Munch-museet MM M 9 (Woll M 1451) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 21/ Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen 1940-43 Olje på lerret 149.5 x 120.5 cm Munch-museet MM M 23 (Woll M 23) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 22/ Edvard Munch i arbeidsværelset på Ekely 1943 Foto: Ragnvald Væring © O. Væring Eftf Munch-museets arkiv MM B 1266(F) © Munch-museet