Loading

Byantikvarens veiteprosjekt En analyse

Prosjektet “Vitalisering av veiter og gårdsrom i midtbyen” skal etter planen avsluttes innen utgangen av april 2020.

Gjennom kvalitative intervjuer og digitale spørreundersøkelser har vi, to masterstudenter fra NTNU, samlet inn erfaringer, meninger, tanker og ideer fra personer med ulik tilknytning til veiteprosjektet.

Målet har vært å vurdere prosjektet, med et særlig fokus på å avklare hvilke tiltak folk har merket seg å ha størst effekt samt undersøke de muligheter og utfordringer prosjektet kan ha på lengre sikt.

TILTAK

Tiltak med stor effekt

  • Lys og mørketidsbelysning
  • Ugress og taggefjerning
  • Generell rengjøring og rydding
  • Benker
  • Skilt
  • Arrangementer
  • Blomster

Foruten om arrangementer, er et fellestrekk ved tiltakene som er blitt utført at de er små; men synlige.

Lys og mørketidsbelysning

Tiltaket flest nevner å ha størst effekt

“Det ble plutselig naturlig å gå gjennom en veit på kvelden etter at det ble satt opp mørketidsbelysning, det hadde det ikke vært uten lys” Samarbeidspartner

Tagge og ugressfjerning

i Brattørveita

Før/Etter - Brattørveita
"Da studentene jobbet i Brattørveita samtidig som kommunen ryddet og vasket så man at det hadde formidabel effekt på et helt annet nivå enn tidligere. Kommunen fjernet skrot, søppel, ugress og tagging” Bygningsvernkurset ved NTNU

Det er helt tydelig at det er de små, synlige tiltakene som er blitt iverksatt under prosjektperioden som utgjør en stor effekt på opplevelsen av veitene som hyggeligere, renere og mer attraktive.

“Det så ofte ikke ut her før, men belysning gjør at det blir mindre søppel. Folk har gitt blaffen tidligere, jeg har hatt innbrudd hvert eneste år og knusing av ruter i første etasjen, men ikke etter at prosjektet har vært igangsatt” - Eier og næringsdrivende
SAMARBEID OG ORGANISERING

Oppstartsmøte og eiermøte med en effektiv kontaktperson i spissen har vært alfa og omega for gangen til prosjektet. I tillegg har samarbeidet mellom de involverte i arbeidsgruppa blitt løftet frem som spesielt positivt.

Oppstartsmøte
“Vi har møttes og vi har hatt respekt for hverandres synspunkter, det har vært takhøyde for det meste. Det har vært et reelt og godt samarbeid [...] Får en til et reelt samarbeid får en til mer” -Arbeidsgruppa

Hovedutfordringene som ble identifisert i prosjektets startfase, gjennom en grundig utredning, la et godt grunnlag for en effektiv prosjektplan og systematisk arbeid.

Hvilke erfaringer fra organiseringen av prosjektet bør videreføres?

  • Aktiv inkludering av relevante eksterne aktører
  • Samarbeid med NTNU - kun ren faglig interesse som ligger til grunn, ikke økonomisk vinning
  • Tydelig og engasjert kontaktperson

Det er imidlertid gjennomgående at informanter i arbeidsgruppen ønsker å utrette mer, men begrenses av prosjektets kortvarige levetid, mangel på kapasitet og økonomiske midler.

FREMTIDEN TIL VEITENE - Muligheter og utfordringer

Noen hybler involverer ulovlige ombygninger og det er blitt etterspurt bedre oppfølging av eiere og deres behandling av eiendommer i veitene. Dette er en betraktelig utfordring da stor skade er gjort og det er vanskelig å følge opp de ansvarlige, men det er desto viktigere å ha stort fokus på dette problemet i fremtiden.

Videreføring og utfordringer: påbegynte tiltak

Hovedutfordringen til fortsettelse av synlige tiltak er organisering og tilrettelegging for vedlikehold. Dette gjelder; lyssetting, generell rengjøring, fjerning av ugress og stell av blomster. Dette er overkommelige oppgaver dersom det organiseres, men det er etterspurt at kommunen bidrar, som for eksempel med utleie av utstyr til ugressfjerning eller bistår med veiledning.

Brostein

De aller fleste var positive til brostein i alle veitene da de sammenfaller med de historiske kvalitetene de ønsker representert i veitene, men med forbehold. Flere mener steinen burde ha lokal forankring der det er mulig; et forslag var at alle smale tverrveiter med få innganger burde få de mest autentiske steinene, mens andre burde få de som ligner mest.

Det er også blitt fremhevet at dersom brosteinen ikke vedlikeholdes men dekkes med søppel og ugress igjen så er det ikke verdt investeringen.

Avfallshåndtering

Avfallshåndtering var en utfordring som ble identifisert tidlig i prosjektperioden, men det er ikke blitt satt inn noen spesifikke tiltak for å løse utfordringene knyttet til dette, da det er et komplisert problem som involverer flere aktører. Det foreløpige ønsket til Byantikvaren er å få næringsdrivende til gå sammen om søppelhenting og oppbevaring, et forslag som er blitt støttet som svært fornuftig i intervjuene. Det er planlagt å utarbeide en pilotløsning før prosjektet er over, som må både være midlertidig ettersom det utarbeides ny avfallsplan for Midtbyen, men også være funksjonell nok frem til den implementeres.

Politisk engasjement/investering

Er en stor utfordring for veitene, spesielt etter prosjektet avsluttes. Etter å ha observert hvor effektive mindre tiltak kan være i restaurering og revitalisering av et forfallent område er det likevel blitt klart at dersom veitene skal leve opp til sitt potensiale er det behov for ytterligere ressurser og politisk involvering. Flere mener veiteprosjektet ikke bør avsluttes da grovarbeidet er blitt gjort slik at langvarige tiltak kan bli implementert. Å trekke seg ut med midlertidige (og noen langvarige) tiltak vil være mot prosjektets, og byens, interesser. Flere trekker fram Bakklandet som eksempel på hvordan veitene kan bli en dag, andre trekker frem forskjellige europeiske land som har gjort sine “veiter” til turistmagneter.

Næringsvirksomhet

Alle informanter stilte seg svært positive til næringsvirksomheter og understreket behovet for aktivitet, men syns det var problematisk å komme med et klart svar på hvordan å fremme i 1. etasje i veitene. Det ble foreslått bedre tilrettelegging og økonomisk bistand for de som ønsker å opprette næringsvirksomhet i veitene, da det medfører en større økonomisk risiko enn å ha bolig og utleieboliger. Ettersom det er eldre bygg ble det også etterspurt større rom for fleksibilitet i saker angående universell utforming. Å ta direkte kontakt med næringsvirksomheter og støtte opp i oppstartsfasen var et annet forslag. Det er stor enighet om at kommunen burde fortsette å investere i området, for å øke ferdselen og trivselen i veitene. Som med tid helt naturlig vil tiltrekke seg næringsvirksomheter som vil bidra til en ytterligere investering av veitene.

Forslag til fremming av næringsvirksomhet

  • Små bedrifter som tilfører aktivitet på dagtid; tannlege, advokat, fysioterapi etc
  • Mathall, med lokal mat fra distriktet
  • Bakeri med bakekurs
  • Sykkelverksted
  • Pop up gallerier og butikker
  • Bruke bakgårder til pop up loppemarked
  • Tilrettelegging gjennom kommunale tiltak
OPPSUMMERING

Etter analyse av all data innsamlet angående organisering, tiltak og utfordringer har vi kommet fram til at punktene under er de som har hatt størst effekt og som også har størst behov for å bli fulgt opp/fortsatt fremover:

  • De mindre, men synlige tiltakene (og vedlikehold av dem)
  • Effektiv kommunikasjon i prosjektet samt opprettelse, eller i det minste tilretteleggelse, av/for organisering innad i veitene
  • Kontinuerlig arbeid med holdningsendring og ansvarliggjøring
  • Det bør tas i betraktning at investeringen i brostein burde også inkludere videre vedlikehold av veitene da det ikke er verdt å investere i betydelige summer dersom resten av veitene ikke blir ivaretatt

Credits:

Byantikvaren

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.