Det forteller den pensjonerte håndarbeidslæreren fra Trondheim med stor entusiasme. Hun har siden desember i 2016 vært en viktig bidragsyter til Arbeidsrommet – som gir opplæring og mulighet til å delta i produksjon og tjenesteyting til mennesker som av ulike grunner er ute av det ordinære arbeidslivet.

Utforskende produktutvikler

Anne-Cathrine ser ikke mørkt på ting. Hun leter etter nye løsninger, tester ut og gyver løs på de mest utfordrende oppgavene. Stadig snoker hun rundt i poser med ruter og ser muligheter langt utenfor et A4-prosjekt. Hun klarer det mesterstykke å lage noe vakkert ut av hver eneste heklelapp.

- I starten var jeg med å utvikle forskjellige hekleteknikker for å sette sammen alle de heklelappene som folk sender inn i store poser. Vi bruker også opp rester som har blitt til barnetepper og sitteputer, sier teppemakeren, som får ros av de andre for at hun deler denne kunnskapen så raust og lærer opp de andre i gruppa. Dessuten har hun et viktig motto som mange av deltakerne på Arbeidsrommet har tatt til seg. Nemlig å sette sitt personlige preg på teppene og gjøre det på sin måte så lenge det fungerer.

Frivillig i ti år

Anne-Cathrine startet allerede for ti år siden å jobbe som frivillig i Kirkens Bymisjon gjennom Home-Start familiekontakten.

- Jeg syntes det ble langsomt å være pensjonist, og jeg savnet ungene. Gjennom Home-Start fikk jeg etter hvert kontakt med mange familier. Det er så spennende og gøy å møte folk med forskjellig bakgrunn og språk. Jeg har vært i familier fra både Kina, Mongolia og Vietnam, og hatt tre sett med tvillinger. For meg var det viktig å finne på noe sammen med ungene. Gode tradisjonelle aktiviteter. Få dem ut, leke og så bli trøtt til kvelden og sove godt.

- Men etter at jeg ikke klarte å bære tvillingene opp i tredje etasje i en blokkleilighet, var det fint for meg å få bidra på Arbeidsrommet. Her møtes vi over en felles interesse, håndarbeid, som blir til noe veldig positivt i gruppa, framholder den språksterke pensjonisten, som snakker både engelsk og litt swahili, tysk og fransk.

Eventyrer med utfartstrang

Anne-Cathrine er ikke av den skvetne typen. Hun ble uteksaminert fra lærerskolen i Levanger i 1964, og tok seinere videreutdanning i håndverksfag på Notodden. I 1967 meldt hun seg inn i Fredskorpset og jobbet som lærer ved en pikeskole i Uganda i to år. Før den tid rakk hun også å undervise som lærer på den velse øya, Løkta, på Helgeland og i Trondheim. Og som riktig ung dame syklet hun og ei venninne til Nederland det året de fylte 18 år. Alt dette i ei tid da det meste av slikt var forbeholdt menn. Dessuten har hun også fått lurt seg med ut i verden gjennom mannen sin jobb. I 2013 fikk hun seg blant annet et lengre opphold i Kina.

Selvstendig og positiv

- Jeg har alltid vært vant med å stå på egne ben. Mannen min har også jobbet et langt liv til sjøs, og jeg var den som styrte barn og heim. Vi bodde 22 år i Selbu mens ungene vokste opp, og særlig dattera vår var aktiv i håndballmiljøet. Jeg har stekt noen vafler i håndballhallen opp gjennom årene kan du si, mimrer Anne-Cathrine, mens hun håndterer sin Iphone med stor presisjon.

Hun viser noen bilder fra Lisbetsæter, et tradisjonsrikt feriested til familie, som hun og mannen bruker mye tid på nå. Begge er aktive pensjonister i Trondheim, som de flytta tilbake til i år 2000, da Anne-Cathrine overtok foreldreheimen sin. Et viktig motto for Anne-Cathrine gjennom et langt liv har vært at ved å gi, så får du.

- Når du er åpen selv, får du så masse fin respons tilbake og kontakter knyttes for bestandig.

Tekst og foto: Åse Lill Hestvik Larsen