Loading

Reindriften i Trøndelag i dag Foto: Aina Bye

Reindriften i Trøndelag i dag er et resultatet av historiens gang, kombinert med moderne samfunnsutvikling.

Ivaretakelse av reinbeitearealene skal, sammen med moderne driftsformer, sikre at reindriften er en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig næring.

Også for fremtidige generasjoner!

Nasjonal målsetting

Reindriftspolitikken hviler på to selvstendige pilarer; næringspolitikk og urfolks rettigheter.

Å legge til rette for en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift er derfor avgjørende for at norske myndigheter skal oppfylle sine forpliktelser ovenfor den samiske befolkningen.

Målene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft henger sammen: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft. (kilde: Regjeringen.no)

Moderne driftsformer i reindriften inkluderer gode slakte- og samlingsgjerder, god flokkstruktur og moderne slaktemetoder, men også bruk av motoriserte kjøretøy som snøscooter og helikopter.

Rettsgrunnlaget er imidlertid det samme som i Lappekodisillens tid; «Alders tids bruk». Men nå i en moderne innpakning.

I dag er det reinbeitearealer i 29 av kommunene i Trøndelag. Noen kommuner har bare små arealer, mens i andre er så godt som all utmark reinbeite. Men selv om næringen "er sunn", har den noen utfordringer.

Dagens utfordringer

Reindriften må hele tiden være fleksibel og tilpasse seg endrede rammevilkår.

  • Klimaendringer og økende rovviltbestander utfordrer og endrer den tradisjonelle driftsmåten.
  • Markedssituasjonen for reinkjøttet, og viljen og evnen til å satse på tilknyttede næringer er også en del av den helhetlige reindriften.

Den største utfordringen er imidlertid å ivareta reinbeitearealene på en måte som sikrer at det fortsatt kan drives reindrift. Nedbygging og omdisponering av areal, forstyrrelser og konkurranse om utmarka fra andre brukergrupper er med på å presse næringen.

Kommunene og de folkevalgte har hovedrollene i «kampen om arealene».

Reinbeiteareal som bygges ned er tapt for alltid. Det kan aldri skapes nytt reinbeite.

Reindriften er avhengig av store beitearealer

I Lierne er hele 2702 kvadratkilometer (km2) definert som reinbeite, noe som tilsvarer 91 prosent av kommunens samlede areal. Snåsa er like bak med 2201 km2 (94 prosent). Av de kommunene som har reindrift innenfor sine grenser er det Midtre Gauldal som har minst andel, med 5 prosent av kommunens totalareal (101 km2).

En del av reindriftsarealet har en særlig stor verdi. Dette kaller vi for særverdiområder for reinen. Med særverdiområder menes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder (sommer), samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Reindriftens flyttleier har et særskilt vern gjennom reindriftslovens § 22.

Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall, og er et viktig grunnlag for fastsettelsen av øvre reintall for distriktet. For alle reinbeitedistriktene i Trøndelag er det vinterbeitet, og da særlig det seine vinterbeitet (mars – april) som er minimumsfaktoren i reinens årssyklus.

Reindriften i dag

Den samiske reindriften i Norge er inndelt i seks geografiske reinbeiteområder. To av disse områdene ligger i Trøndelag;

  • Nord-Trøndelag reinbeiteområde
  • Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde.

Hver av disse er inndelt i reinbeitedistrikter. Noen av reinbeitedistriktene i Trøndelag er igjen inndelt i to eller flere sijter (nordsamisk: siida).

Innenfor hvert reinbeitedistrikt/sijte driver flere reindriftsfamilier i fellesskap. Sijten er både en geografisk enhet og et arbeidsfellesskap. Hver familie har en andel av rettighetene knyttet til reindriften innenfor reinbeitedistriktet/sijten, og kalles en sijteandel (nordsamisk og i reindriftsloven: siidaandel). Innenfor hver sijteandel er det flere reineiere.

Foto: Aina Bye

Av rundt 335 personer, tilhørende de 69 sijteandelene i trøndersk reindrift (inkludert Svahken sijte/Elgå reinbeitedistrikt i Hedmark), er mellom 240 og 250 reineiere. Det er beregnet at disse representerer ca, 100 årsverk, direkte knyttet til den praktiske reindriften (kilde: Landbruksdirektoratet 2019).

To større slakteribedrifter er direkte knyttet til reindriften; LiVilt i Lierne kommune og Stensaas reinslakteri i Røros kommune. Til sammen sysselsetter disse bedriftene ca 75 ansatte. I tillegg har vi en del mindre familiebaserte slakteri- og videreforedlingsbedrifter. Reindriften fører også til en del økt sysselsetting i maskin- og transportbransjen.

Slaktevolumet fra de to reinbeiteområdene i Trøndelag (inkludert Svahken sijte/Elgå reinbeitedistrikt i Hedmark) var i driftsåret 2018-2019 på ca 340 tonn, inkludert privat slakt. Dette representerer en førstehåndsverdi på mellom 25 og 30 mill. kr.

I tillegg til selve kjøttproduksjonen driver en del reineiere aktivt med samisk handverk (duedtje) og turisme. Videre er det slik at en del samiske institusjoner, for eksempel Saemien Sijte på Snåsa, på mange måter er avhengig av en oppegående reindriftsnæring.

Det er mindre rein pr. arealenhet i Nord-Trøndelag reinbeiteområde enn i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Årsaken ligger i at Femundsområdet har meget gode og sammenhengende vinterbeiter, noe som gjør det mulig å ha flere rein på beite, enn på de mer fragmenterte vinterbeitene i norddelen av fylket. Både Saanti, Gåebrien og Svahken sijte har vinterbeiter i dette området.

Nord i Trøndelag ligger vinterbeitene i hovedsak ut mot kysten, mens sommerbeitene ligger i de sentrale fjellområdene på Fosen og inn mot Svenskegrensa og Nordlandsgrensa. Mens vinterbeitene bestemmer antallet rein som kan beite i området, er det kvaliteten på sommerbeitene som i stor grad bestemmer slaktevekter og kvalitet på slaktet.

13 prosent av totale reintallet i Norge finner vi i våre to reinbeiteområder. Totalt er det rundt ca. 28 000 rein i vårflokken før kalving.

Slaktekvantumet i kg utgjør imidlertid litt over 20 prosent av den samlede reinkjøttproduksjonen i landet. Det produseres med andre ord mer kjøtt per livrein i Trøndelag enn i de fleste andre reinbeiteområdene. Slaktevektene er jevnt over bra og kvaliteten av reinkjøttet er prima. Markedet for reinkjøtt er også meget bra for tiden, og dermed er også råvareprisen til reineier på et historisk høyt nivå.

Dette gir muligheter for en bra økonomi i reindriften i Trøndelag, selv om det selvsagt er variasjoner både mellom og innad i reinbeitedistriktene.

For 2018 viser landbruksdirektoratets tall at gjennomsnittlig vederlag for arbeid og egenkapital pr årsverk var 158 000 kr for reindriften totalt. For Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområder var vederlaget henholdsvis 356 000 og 367 000 kr.

Reintallet i Trøndelag er godt tilpasset den økologiske bærekraften, noe som er en stor medvirkende årsak til de gode tallene for reindriften i Trøndelag. Jevnt over er det gode driftsmåter og god flokk- og slaktestruktur i området.

De åtte årstiders folk – Reinens årssyklus

Gïjre - gïjre-giesie – giesie - tjahktje-giesie – tjahktje - tjahktje-daelvie - daelvie - gïjre-daelvie, eller vår – vårsommer – sommer – høstsommer – høst – høstvinter – vinter – vårvinter

  • Reinen og reindriften følger som regel en årssyklus med flytting mellom vinter-, vår-, kalvings-, sommer- og høstbeiteområder. I Trøndelag flytter/trekker reinen i stor grad selv både innad i og mellom de ulike sesongbeitene. I noen reinbeitedistrikter er avstandene store, særlig mellom barmarksbeitene og vinterbeitene. Her samler og flytter reineierne reinen aktivt langs definerte flyttleier.
  • Kalvemerking foregår på sommeren.
  • Slakting foregår vanligvis fra månedsskiftet oktober/november (etter brunsten) og utover høsten/høstvinteren/vinteren. Alt etter vær- og føreforhold.
  • Fred og ro og få forstyrrelser i reinbeitene er en forutsetning for at reinen skal trives i et område. Det er vanskelig å tvinge reinen til å beite i eller forflytte seg inn i områder som den oppfatter som skumle eller unaturlige. Her vil reaksjonen ofte være at den springer ut eller sprer seg i alle retninger.
Reindriftens utfordringer

Som du har lest er reindriften i Trøndelag både sunn og bærekraftig. Men næringen er under stadig press. Det være seg fra hyttebygging, vindkraft eller tilrettelegging for ferdsel i utmark - som skiløyper, turløyper eller scooterløyper. Men også rovdyr er en stadig økende utfordring for reindriften.

Store beiteområder utsettes for ulike former for press, og det skjer fra nord til sør

Vil du ha mer informasjon eller lære mer om reindriften?

Klikk på en av lenkene under for mer informasjon

Foto: Aina Bye, Hans Erik Sandvik, Camilla Knutsen, Elsemari Iversen og Risten-Marja Inga. Tekst/produksjon: Kjell Kippe og Robert Morberg

Created By
Robert Morberg
Appreciate