Uni Research 2016 Høydepunkt

Nøkkeltall 2016

Kommunereformen:

– Utelukker ikke overraskelser

Både de lokale avgjørelsene frem mot 1. juli og den senere behandlingen av kommunerformen våren 2017 kan by på en del overraskelser, sier Yngve Flo.

Av Andreas R. Graven.

Han er forsker ved Uni Research Rokkansenteret, og leder styringsgruppen i et forskningsprosjekt som evaluerer kommunereformen. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet sitt program Demos.

– Kommunereformen er inne i sin mest kritiske fase frem til fristen for de lokale prosessene i reformen, sier Flo.

Denne fristen er altså 1. juli, og lokale politikere må ha gjort sine veivalg innen den tid. Dette innebærer at kommunene da skal ha gjort et vedtak om hvorvidt de vil slå seg sammen – og med hvem.

Forsker Yngve Flo, Uni Research Rokkansenteret.

I neste fase skal fylkesmennene fordøye det som har skjedd, og komme med sin faglige tilråding innen 1. oktober.

Dette vil skje i form av konkrete råd om hvordan den nye inndelingen skal se ut, og ligge til grunn for den videre prosessen i regjering og storting, der strukturen skal fastsettes våren 2017.

Bygger på forutsetning om frivillighet

– Noe av det som kjennetegner kommunereformen, er den store graden av uforutsigbarhet, sier Flo.

Reformen bygger på en forutsetning om lokal frivillighet, og i en lang rekke kommuner har lokalpolitikerne dessuten lagt avgjørelsene i velgernes hender, gjennom lokale folkeavstemninger.

– De lokale prosessene har i svært mange tilfeller munnet ut i intensjonsavtaler som angir retningen for de nye, større kommunene, for eksempel når det gjelder lokaliseringsspørsmål. Mengden av intensjonsavtaler har skapt optimisme blant de som ivrer for reform, sier Flo.

Foruten Yngve Flo forsker også Elisabeth Angell, Bjarte Folkestad og Dag Arne Christensen fra Uni Research Rokkansenteret på kommunereformen.

Prosjektgruppen for øvrig er relativt stor, og omfatter en allianse med statsvitere på UiB og UiO, samt fagfolk fra ISF og NIBR – og videre blant annet Aarhus universitet og KORA.

Prosjektet avsluttes først ved utgangen av 2019, da reformen etter planen også når sitt sluttpunkt. I publiseringsplanen inngår også en norskspråklig sluttbok som skal summere opp viktige erfaringer fra reformen.

Les mer på uni.no

Farlige enkeltbølger skal varsles minutter i forveien

Av Andreas R. Graven. Foto: Bjørn Holvik

Forskere bidrar til at tunge og potensielt risikable løft offshore blir tryggere ved å utvikle bølgevarsel i sanntid.

Tunge løft over skutesiden eller løft gjennom en åpning midt i fartøyet, en såkalt moonpool, er kritiske operasjoner som mildt sagt er sensitive for bølger.

– Sanntidsvarsling av enkeltbølger med radar er viktig for å kunne utvide tidsvinduet for operasjoner offshore. Og ikke minst med tanke på å styrke sikkerheten, sier havforsker Torleif Lothe i Uni Research Polytec.

Oseanograf Torleif Lothe, Uni Research Polytec.

Foto: Terje Emil Johannessen, TV Haugaland

– Ofte må maritime operasjoner avbrytes eller utsettes, fordi bølgene blir for store eller farlige, legger han til.

Lothe er ikke i tvil om at sikrere varsler for når større bølger enn normalsjø inntreffer, vil spare offshoreindustrien for både tid og penger.

MIT-samarbeid om bølgeradar

For å utvikle bølgevarslingen i sanntid har Uni Research Polytec knyttet til seg velrennomerte MIT, Massachusetts Institute of Technology i USA, som beveger seg helt i forskningsfronten innen bølgeradar.

– Vi har et godt samarbeid med MIT nå, og opplever dessuten stor interesse fra offshore-bransjen om sanntidsvarsing. Det er ingen tvil om at den slikt verktøy vil være verdifullt, mener Lothe.

Arbeidet som omhandler bølgevarsling i sanntid med radar, er en del av et stort forskningsprosjekt som skal gjøre tunge løft til sjøs sikrere.

Hovedprosjektet inngår i Forskningsrådets MAROFF-program, og har en budsjettramme på rundt 50 millioner totalt.

Her samarbeider Uni Research Polytec med offshoreselskapet DeepOcean, SINTEF-eide Marintek, og dessuten Salt Ship Design og Østensjø rederi, samt SINTEF IKT.

Målet her er å lage en programvare som skal hjelpe til å ta riktige beslutninger for løfteoperasjoner offshore. Et av verdens største konstruksjonsskip, Edda Freya, er testskip. Skipet har to store kraner og plass til 140 personer.

– En suksessoppskrift

Deep Ocean har stor tro på det tverrfaglige samarbeidet for å gjøre tunge løft til sjøs sikrere.

– Vi har med alle relevante fagdisipliner fra designer, operatør og eier av skipet. Vi har også ingeniørkompetanse og tung operasjonell erfaring. Kombinert med forskere av ypperste klasse, har vi en suksessoppskrift for å skape et nytt produkt som kan ta bransjen videre, mener avdelingsleder i Deep Ocean, Martin Hasle, på Marintek sin side.

Hva gjelder sanntidsvarslingen av enkeltbølger med radar, er det per i dag MiT som har kommet lengst med dette med et system kalt SNOW (Simulation of Nonlinear Ocean Wavefields).

– Flere radarbaserte systemer for bølgemåling er i dag tilgjengelig på markedet, men felles for disse er at er basert på statistisk metode, mange bølger måles over et stort område og over tid slik at man får et slags «gjennomsnitt». Men de er ikke såkalt ”faseoppløsende”, det vil si at de kan ikke gi informasjon om enkeltbølger.

– Det vi vil gjøre sammen med MIT er å forutsi enkeltbølger. Dette gjør vi fordi enkeltbølger kan være opptil dobbelt så høye som normalbølgene og kommer de på et uforberedt mannskap kan de forårsake stor skade, sier Lothe.

Bølgeradar-simulator.

For å forutsi enkeltbølgene må en navigasjonsradar observere havflaten, og ut fra dette lages en forutsigelse av hvorvidt farlige enkeltbølger vil oppstå i et område over en tidsperiode.

– På veien dit lager vi dessuten en bølgeradar-simulator, som viser bølgene visuelt og nøyaktig. Det er krevende og helt avgjørende at simuleringene går fort. For å lykkes med dette ønsker vi å etablere et stort prosjekt som konsentrerer seg om enkeltbølge-varslingen i sanntid, sier Lothe.

Hvordan tilpasse seg klimaendringer før de kommer?

Med mer regn som følge av klimaendringene, øker faren for flom og oversvømmelser i mange kommuner på Vestlandet de kommende tiårene. Forsker Erik Kolstad i Uni Research og kolleger jobber med klimatilpasning i prosjektet Hordaklim.

De avdekker ny og viktig lokal kunnskap om klimaet – slik at kommuner og private aktører kan planlegge og fatte best mulige beslutninger som sikrer mennesker og materielle verdier.

– Konsekvensen av mye nedbør på kort tid er økt avrenning til elvene. Og når elvene hurtig vokser seg store, så øker samtidig deres evne til å ødelegge. Elvene blir mørke av sedimenter og jord som transporteres, og flommene tar hus, veier, togskinner og det som måtte komme i deres vei.

Denne treffende beskrivelsen kom Kolstad og kollega Øyvind Paasche ved UiB og Bjerknessenteret med i en kronikk i Bergens Tidende 28. oktober 2016.

Hvordan fremtiden blir lokalt

De trakk også fram at Voss kom dårlig ut av høstflommen i 2014, «med utgifter store nok til å få selv de største forsikringsselskapene til å flakke med blikket».

Men: selv om flommer er dyre og utvilsomt lønner seg å forebygge, så «gjøres «forebyggingen» som oftest i ettertid, som en forberedelse på neste flom. Samfunnsøkonomisk sett er dette idioti», påpekte forskerduoen videre.

Nå er Kolstad og kolleger i Uni Research i gang med å lage flomkart for kommuner på Vestlandet.

– Vi vil bidra til at samfunnet klarer å tilpasse seg klimaendringer. Vi jobber med klimamodeller som kan fortelle mer om hvordan fremtiden blir lokalt, sier Kolstad.

Trenger observasjoner for 1000 år tilbake

Det finnes riktignok allerede framskrivninger av klimaet som viser at de fleste vassdrag på Vestlandet vil få en økning i middelflom på cirka 10 til 20 prosent, samt en økning i størrelsen på såkalt 200-årsflom som er noe høyere enn dette.

Men: selv om denne typen framskrivninger er nødvendige beskrivelser av scenarioer, understreker Erik Kolstad samtidig at dette ikke tilstrekkelig til å uforme verktøy som kan brukes til lokal klimatilpasning.

Her forklarer han hvorfor: Modellene bak framskrivningene er mangelfulle, de er dessuten for få og "rådataene" har systematiske feil som ikke har blitt rettet opp før nedskalering til lokalt nivå.

– I tillegg må vi vite mer om hvordan dagens flommer oppfører seg, vi har for få observasjoner, i beste fall over cirka 100 år, mens vi trenger observasjoner for 1000 år tilbake i tid. Det har vi skaffet nå ved at geologer på UiB har hjulpet oss med å bore ned under bunnen av innsjøer på Vestlandet, forteller Kolstad.

Foto: Erik Kolstad

Søker midler fra RFF Vest

Slik har forskerne hentet opp sedimenter som er blitt ført inn i innsjøen av elvene ved tidligere tiders flommer. – Dermed kan vi «lese av" prøver fra bunnen, og forhåpentligvis se hvordan flommene har oppført seg gjennom flere tusen år. Dette vil igjen hjelpe oss til å få mer lokalt presise svar om fremtiden, sier Kolstad.

Kolstad opplyser at han nå har søkt om midler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest) til et prosjekt der forskerne skal analysere sedimentene de har hentet fra bunnen. – Spørsmål vi håper å finne svar på, er for eksempel: Hvor store er de største flommene? Hvor ofte opptrer de? Hvilken sammenheng har flomfrekvensen med temperatur? Og så videre, sier Kolstad.

Vindparken ingen kan se

- men mange kan bruke

Forskere i Danmark og Norge har laget en referansevindpark der nye løsninger kan testes mot hverandre for å finne den beste, før en eneste komponent er produsert.

Marginene i vindkraft er små og hver detalj teller for å øke produksjonen og redusere kostnadene.

Referansevindparken finnes ikke fysisk, men den bruker virkelige vind- og bølgedata.

Som en del av forskningssenteret NORCOWE har forskere ved Aalborg universitet og Uni Research i Bergen bygd opp en omfattende modell av en vindpark med 80 turbiner, hver på 10 MW. Vind- og bølgedataene er hentet fra målemasten FINO 3 i den tyske delen av Nordsjøen.

Bølge- og vinddataene i referansevindparken er hentet fra målemasten FENO 3. (Kart: FuE-Zentrum FH Kiel GmbH)

Forskere både innenfor industri og akademia har over flere år benyttet referanse-vindturbiner til å utforske om prosjekter er levedyktige, og til å planlegge og optimailsere dem, forklarer forsker Angus Graham i Uni Research:

– Det at turbinene ikke eksisterer fysisk, gir fordeler som for eksempel at dataene ikke eies av noen - og dermed er fritt tilgjengelige og kan utveksles, sier Graham.

Forsker Angus Graham ved Uni Research Computing har stått sentralt i oppbyggingen av referansevindparken. Foto: Marit Hommedal

Utbyggere går gjennom en faktorer, prøver å optimere

– Bakgrunnen for å lage en referansevindpark er at vi ønsker å bidra til få ned kostnadene ved å produsere energi fra en vindpark. Hver gang en vindpark skal bygges, går utbyggerne gjennom en rekke faktorer og prøver å optimere. Vi så et behov for å prøve ut forskjellige ting uten å bygge en hel vindpark, sier professor Thomas Bak ved Institut for Elektroniske Systemer ved Aalborg Universitet.

Blant de mange faktorene som påvirker produksjonskostnaden for energi er vindforholdene der vindparken skal plasseres, typen vindturbiner og løsninger for installasjon, kabling, drift og vedlikehold. Metoden til nå har vært å ta en eksisterende vindturbin og prøve ut ulike løsninger.

Samler mange teknologiområder

Det unike med NORCOWEs referansevindpark er at den har samlet modeller fra forskjellige teknologiområder i en og samme modell.

– Dermed kan forskere og næringsliv legge inn sine forslag og se om resultatet blir bedre eller dårligere. Fordelen er at den som bruker modellen ikke trenger å være ekspert på alle områdene, men bare konsentrere seg om sin egen løsning, og likevel få ut hvordan en endring påvirker energikostnaden, sier Bak.

Referansevindparken er ikke egnet til å planlegge hele vindparker, men til å analysere ulike deler. For eksempel hvilken kabelløsning som er best egnet. Da kan ingeniørene teste ut nye løsninger mot referansevindparken. Dermed kan de prøve ut mange løsninger allerede før de spesifiserer i detalj.

les mer på uni.no

Jobber seg til bedre helse

Tradisjonelt har psykisk syke fått tilbud om arbeidstrening i skjermede bedrifter.

I tiltaket Individuell jobbstøtte får deltakerne hjelp og oppfølging fra NAV til å finne og søke en jobb på en ordinær arbeidsplass. De ansettes på ordinære vilkår.

Forsker Tonje Fyhn, Uni Research Helse.

Tekst og foto: Andreas Graven.

Oppfølgingen fra NAV fortsetter så lenge den enkelte ønsker det, også etter at deltakeren er i arbeid.

Forskere ved Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har nå evaluert tiltaket for å se om det hjelper folk til å komme ut i arbeidslivet. Av 410 personer fikk 229 tilbud om individuell jobbstøtte. De andre fikk tilbud om ordinær oppfølging.

Opptellingen viser at 37 prosent av deltakerne som fikk Individuell Jobbstøtte var i jobb ett og et halvt år etter at de tok imot tilbudet. Til sammenligning var 27 prosent av deltakerne som fikk ordinær oppfølging i jobb.

- Dette er gode nyheter for alle med en psykisk sykdom som ønsker å delta i arbeidslivet. Den tydelige og signifikante forskjellen mellom deltakerne i IPS og deltakerne som fikk vanlig NAV-oppfølging viser at IPS er en god metodikk å følge, også i Norge, sier Tonje Fyhn i Uni Research, en av forskerne bak rapporten.

VIDEO: NAV-tiltaket Individuell jobbstøtte hjelper psykisk syke inn i arbeidslivet, viser ny rapport.

Psykisk sykdom er en av de viktigste årsakene til uføretrygd

Deltakerne som fikk Individuell jobbstøtte rapporter om bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og lavere symptomnivå på depresjon - og bedre funksjon etter et år sammenlignet med de som fikk ordinær oppfølging.

- Dette viser at deltakelse i IPS fører til en forbedring på flere av livets områder. Det gir troverdighet til perspektivet om at arbeid bør være en del av resepten for psykisk syke, sier Fyhn.

Inntakskriteriene for Individuell jobbstøtte er enkle og basert på den enkelte brukers ønsker. Dersom en bruker har et ønske om å jobbe, skal det være tilstrekkelig for å oppfylle kriteriet om deltakelse i Individuell jobbstøtte .

Det gjøres ingen arbeidsevnevurdering, og det praktiseres ingen eksklusjonskriterier. Utgangspunktet er at alle som ønsker det selv skal kunne delta i arbeidslivet, og at ingen skal fratas muligheten til å ha en jobb.

Arbeidsgivere er skeptiske til å ansette søkere med psykisk sykdom

Arbeidsgivere som har vært i kontakt med NAV i forbindelse med prosjektet var i utgangspunktet mer skeptiske til å ansette arbeidssøkere med mentale og uspesifikke lidelser enn søkere med spesifikke plager eller friske søkere.

Gjennom vignetter ble arbeidsgiverne presentert for 11 beskrivelser av ulike arbeidssøkere. Seks arbeidssøkere med ulike helseplager og fem arbeidstakere uten helseplager men beskrevet med henholdsvis minoritetsbakgrunn, tidligere rusavhengighet, usunn livsstil, som eldre, og som alenemor.

Godt over halvparten mente at søkere med helseplager som tilsvarer psykisk sykdom ville passe dårlig eller svært dårlig inn på deres arbeidsplass. Langt færre var skeptiske til de andre søkerne

- I undersøkelsen går det et tydelig skille i holdninger til inklusjon mellom arbeidssøkerne som tilsvarer målgruppen for Individuell jobbstøtte, og de øvrige arbeidssøkerne. Dette kan skyldes manglende kunnskap om psykisk sykdom og arbeidsdeltakelse, varierende erfaringer med støtten fra NAV, eller en tanke om at arbeidslivet ikke er ansvarlige for å sysselsette psykisk syke, skriver forskerne i rapporten.

Ny 3D-programvare gir bedre digital kartlegging

Nå presenterer forskere fra Uni Research CIPR og kolleger en ny, unik programvare for virtuell modelltolkning og -visualisering. Det skjer på konferansen 2nd Virtual Geoscience Conference (VGC 2016) i Bergen. Konferansen arrangeres fra 21. til 23. september i Bergen.

Programvaren kalles LIME og er utviklet av Virtual Outcrop Geology Group (VOG), som er et samarbeid mellom Uni Research CIPR i Bergen og University of Aberdeen, UK.

Forsker Simon Buckley, Uni Research CIPR.

VIDEO: De siste årene har nytt utstyr og stadig bedre avbildningsteknikker revolusjonert måten feltstudier utføres innen geovitenskapen. Se video nedenfor om LIME, der forsker Simon Buckley ved Uni Research CIPR forteller. (Video kun på engelsk).

Mikroalge-milepæl på Mongstad

Så var ventetiden over - den nasjonale algepiloten på Mongstad er offisielt åpnet.

Næringsminister Monica Mæland åpnet Nasjonal algepilot Mongstad, og det hele ble behøring dokumentert av blant annet faglig ansvarlig Hans Kleivdal i Uni Research og rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen. UiB eier anlegget på Mongstad.

Tekst og foto: Andreas R. Graven

Næringsminister Monica Mæland klippet den røde snoren i drivhuset, og 22. november 2016 står som en historisk dag for algepiloten.

Nå skal omega-3-rike mikroalger dyrkes i rørene her de neste årene.

Planen er at algene skal bli en ny og viktig kilde til fiskeolje i fôret til blant annet oppdrettslaks.

Det trengs utvilsomt, siden forekomstene av omega-3-fettsyrer er begrenset, samtidig som målsetningen er å øke matproduksjonen fra havet betydelig.

Daglig leder Svein Nordvik i CO2 Bio; rektor Dag Rune Olsen, UiB; leder Einar Wathne i EWOS-gruppen og forskningsdirektør Hans Kleivdal i Uni Research.

Faglig ansvarlig Hans Kleivdal, til daglig forskningsdirektør i Uni Research, forklarte de rundt 90 frammøtte om planene for mikroalge-dyrkingen, som skjer med CO2 fra Teknologisenter Mongstad og sollys.

- Mikroalgene er havets regnskog, den egentlige produsenten av all omega-3 i havet. Dyrkingen i algepiloten innebærer utvikling av en bærekraftig biologisk ressurs med stort potensial, påpeker Kleivdal.

Mikroalgene skal dyrkes med sollys og fanget CO2 fra Teknologisenter Mongstad, som ligger like ved algeanlegget. Til å begynne med får det et samlet volum rundt 4000 liter.

Senere viste han statsråd Mæland og UiB-rektor Dag Rune Olsen rundt i anlegget, som med sin sterke grønnfarge bekreftet at testdyrkingen er godt i gang. Om ikke lenge starter produksjonen for alvor.

- En milepæl er nådd og vi gleder oss til produksjoinen av omega-3 slik at næringen kan få videre vekst, sa daglig leder Svein Nordvik i CO2 Bio AS. Dette selskapet skal stå for driften anlegget i samarbeid med UiB, som er byggherre.

CO2Bio er for øvrig eid av Marine Harvest, Lerøy Seafood, EWOS, Salmon Group, Grieg Seafood, Uni Research, Bergen Teknologioverføring og Nordhordland Næringslag.

Les mer på uni.no

Samler krefter for nye løsninger innen bærekraftig akvakultur.

Uni Research og Universitetet i Bergen vil sammen tilby en ny, sterk plattform til å utvikle innovasjoner som oppdrettere og havsbruksnæringen for øvrig trenger.

Forskerne har en felles målsetting: å finne løsningene som gjør at økt matproduksjon fra havet kan skje med et redusert miljømessig fotavtrykk – rett og slett være mer bærekraftig enn i dag.

Av Andreas R. Graven

Åpningen av Centre for Sustainable Aquaculture Innovations (CSAI) fant sted 22. november på Marineholmen i Bergen.

Med det nye senteret styrker og utvikler Uni Research og UiB sin posisjon både som nasjonalt og internasjonalt ledende innen sine felter på akvakultur-relatert forskning.

– I dette senteret skal vi skal jobbe med alt fra grunnforskningen i fiskebiologien til innovasjoner, det industrinære og anvendte. Det er en stor styrke at senteret har en så bred og samtidig spisset kompetanse, sier senterleder Lars Ebbesson.

I Uni Research er han forskningsleder for gruppen Integrert havbruksbiologi.

Lars Ebbesson (Uni Research), Jon Vidar Helvik (UiB), Ivar Rønnestad (UiB), Sigurd Handeland (Uni Research) og Sigurd Stefansson (UiB). (Foto: Andreas R. Graven).

Bærekraftig havbruk

Forskerne har en felles målsetting: å finne løsningene som gjør at økt matproduksjon fra havet kan skje med et redusert miljømessig fotavtrykk – rett og slett være mer bærekraftig enn i dag.

– Da handler det om å finne nye måter å øke fiskeproduksjonen på, som gir mindre påvirkning på miljøet. Per i dag er det snakk om utvikling av nye fôrtyper, og å undersøke hva som er de beste løsningene for delvis lukkede eller helt lukkede opdrettsanlegg.

– Dessuten arbeider vi med å lage en analysemetode som næringen kan bruke til overvåke fisken, og se hvordan den reagerer på ulike miljø. Slik kan fisken få best mulig vekst og velferd, sier Ebbesson.

Ulike typer bølgelengder av lys

Ebbesson forteller at forskerne også studerer hvordan ulike typer bølgelengder av lys kan føre til best mulig robusthet og velferd for oppdrettslaks.

– Dette er noe nytt som næringen er interessert i, og vi har et samarbeid med store aktører innen dette forskningstemaet. Blant andre eksempler kan jeg også nevne forskning på tunikater, sekkedyr som representerer nye muligheter for blant annet fôrtyper, sier Ebbesson.

Ebbesson påpeker at Centre for Sustainable Aquaculture Innovations (CSAI) åpner store muligheter for tverrfaglige, viktige oppdagelser og innovasjoner:

– Vi får i praksis alt under samme tak, ikke minst gode kontakter i industrien. Det er svært viktig å få industrien inn og få vite hva de trenger hjelp med.

Viktige erfaringer i SFI-en CtrlAQUA

Han trekker fram erfaringene Uni Research allerede har skaffet seg i forbindelse med nasjonalt senteret for forskning og innovasjon innen lukkede oppdrettsanlegg (SFI-CtrlAQUA), som har industribehov som fokus.

– Senteret gir oss en kontinuitet, en mulighet til å komme med viktige bidrag over lang tid, også etter at SFI-en blir et avsluttet kapittel, sier Ebbesson.

– Vi skaper ikke bare en unik plattform fot forskning og for utvikling av innovasjoner til industrien, vi vil også tiltrekke oss de unge studentene som brenner for de industrinære perspektivene. I tillegg kan det etter hvert også bli aktuelt at senteret utvider med andre relevante forskningspartnere, opplyser Ebbesson.

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.