Somalia er et tredelt land med svært ulike lokale forhold. I sør er det en pågende konflikt mellom den internasjonale anerkjente regjeringen, støttet av Den afrikanske unionen med Etiopia og Kenya i spissen og med USA, som leder an i «krigen mot terror». Motstanderne er den islamistiske ekstremistgruppen Al-Shabaab, som har sverget lojalitet til det internasjonale terrornettverket Al-Qaida, og andre opprørsgrupper som består av krigsherrer fra ulike klaner.

Somalia er ikke bare tredelt på grunn av de ulike fraksjonene i landet. Samtidig som borgerkrigen eskalerte i 1991, erklærte det nordvestlige området Somaliland sin uavhengighet. Puntland fulgte etter i 1998. Det er ikke enighet i verdenssamfunnet om å anerkjenne disse som egne suverene stater.

Befolkningen lider under vold, fattigdom og gjentatte sultkatastrofer grunnet ekstrem tørke. Fra 2010 til 2012 mistet nærmere 260 000 mennesker livet i hungersnød, ifølge FN. Det er den internasjonale innblandingen og de andre krigførende fraksjonene som får skylden. Tilliten er lav til enhver myndighet. Folk vender seg derfor mot sine egne klaner og deres samfunnsorganisering.

Det er viktig å forstå de ulike sammensetningene i Somalia, nedenfor kan man se de ulike klanfraksjonene i landet. Hawiya er den største klanen, med hele seks underklaner etterfulgt av darood.

Historisk tilbakeblikk

Somalia har en lang historie. Det er først og fremst de politiske og militære konfliktene, som har funnet sted etter 1960, som har formet landet.

Somalia har vært herjet av borgerkrig og fravær av manglende myndighetsstruktur, med kontroll over landet. Ekstremistiske grupperinger og ekstremvær er fortsatt store utfordringer. De somaliske regjeringsstyrkene har gjennomgått intens oppbygging de siste årene, både på lokalt og nasjonalt nivå - både FN og Den afrikanske unionen (AMISOM) vil trekke seg ut i løpet av 2021. Konsekvensene av denne nedtrappingen gjenstår å se.

Den humanitære situasjonen

FNs militære United Nations Assistance Mission in Somalia (UNSOM) dokumenterte at antall drepte sivile var 2 078 mennesker, i tillegg til 2 507 skadde. Dette ble rapportert i perioden 1. januar 2016 til og med 14.oktober 2017. 60 prosent av de drepte var ofre for ekstremistgruppen Al-Shabaab, 13 prosent for andre opprørsgrupper, 11 prosent for regjeringstyrkene og 4 prosent for Den afrikanske unionens styrker.

Ifølge UNSOM er både regjeringstyrkene og opprørsgruppene i landet skyldig i brudd på en rekke menneskerettigheter, blant annet utenomrettslige henrettelser, seksuell vold, tilfeldige arrestasjoner og bortføringer.

Den interne uroen har ført til at rundt 1.1 millioner mennesker er på flukt internt i Somalia. I tillegg har flere flyktet utenlands, flesteparten av dem oppholder seg i nabolandene Etiopia og Kenya. Det mangler data på eksakt hvor mange mennesker som har flyktet utenlands, men det er estimert at det opp mot en million mennesker.

Sultkatastrofer er også en del av landets historie og nåtid. Somalia ligger ved Det indiske hav. Det skaper uregelmessige regnfall og ekstremt tørke i lange perioder. Dette var akutt i 2017 da halvparten av befolkningen i Somalia var avhengig av nødhjelp for å overleve. Det er estimert at 35 000 barn led av akutt underernæring, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Flesteparten av befolkningen i Somalia er under 18 år, og det dør omtrent 127 barn per 1000 levendefødte. FNs delmål innen 2024 er maks 25 barn per 1000 levendefødte, ifølge UN Sustainable Developement Goals Database.

Økonomi og handel

En grunn til at det er vanskelig med folketelling i Somalia er den nomadiske livsstilen. Husdyrhold er levebrødet til mesteparten av befolkningen, og mangel på næringsrik beitemark en av grunnene til at mennesker må flytte på seg etter sesongene.

Den somaliske økonomien lider av et stort handelsunderskudd, som betyr at de importerer mer enn de eksporterer. Hovedinntektene kommer fra fiske, kveg og andre typer kjøtt solgt til nærliggende land. Mangelen på god infrastruktur og politisk uro har også påvirket den somaliske økonomien. Selv om det nå finnes en sentralmakt, har ikke myndighetene god nok kontroll til å fremme effektiv utvikling. Mange av de interne konfliktene mellom klanene er et hinder for dette.

Det er mye korrupsjon i Somalia, noe som preget flere samfunnslag. Grafen viser at Somalia ligger svært nærme det som blir kategorisert som 'veldig korrupt'.

Befolkningstetthet og mobil- og internett-tilgang

Somalia skiller seg ut fra mange land, når det kommer til prosentandelen av befolkningen som lever i byer. Ifølge World Urbanization Prospects (2011 Revision, FN), så bor kun 42,4 prosent av somalierne i byområder. Forskjellene mellom fattig og rik er meget høy, ettersom over 73, 6 prosent lever i slummen som omringer byene (2014). Tallet har holdt seg veldig konstant siden 2005, ifølge UN Sustainable Development Goals Database.

Overfor er en prosentvis fremstilling av hvor mange intetnettbrukere det er i Somalia sammenlignet med nabolandet Etiopia. Som man kan se er forskjellene mellom de to landene store, ettersom kun to prosent av Somalias befolkning har tilgang på internett i motsetning til 18, 6 prosent i Etiopia. I Somalias tilfelle kan tallene også være misvisende, ettersom veldig mange benytter seg av offentlig internett, som tilbys på hoteller eller byenes mange internettkafeer. Det som derimot er innlysende er at tilgangen på informasjon og tilgjengelig kommunikasjon er mangelfull, noe som i seg selv kan bremse et lands menneskelige utvikling.

Mobildekningen i landet er bedre, i 2017 var den på linje med Etiopia - noe som kan si mer om Etiopia enn Somalia. Mobildekningen i Etiopia var 46 prosent høyere enn Somalia i 2016. Nå ligger mobildekningen på 66 prosent i begge landene.

Freedom House Indeksen rangerer Somalia som 'ikke fritt', dette er i henhold til sivile- og politiske rettigheter.

En nasjonalstat delt på tre

Da det autoritære regimet til Siad Barre ble styrtet i 1991, ble landet kastet ut i en blodig og lang borgerkrig. Landet har siden slitt med å etablere en velfungerende nasjonalstat. Somalia ble offisielt en parlamentarisk føderasjon i 2012, men Somaliland og Puntland tviholder fremdeles på sin uavhengighet. Sammenfattet betyr det at territoriet i landet er delt mellom den internasjonale anerkjente regjeringen, den militante ekstremistgruppen Al-Shabaab, den semi-autonome regjeringen i Puntland og separatist-regjeringen i Somaliland. De politiske avgjørelsene blir dominert av de ulike klanfraksjonene, størst av disse er darood- og hiwaye-klanene.

Den lange politiske og militære konflikten har gjort at flere millioner er internt fordrevne, mange har også flyktet utenlands. Størst var flyktningstrømmen i 1991, da borgerkrigen brøt ut. Sultkatastrofen i 2010 til 2012 kostet over 200 000 mennesker livet, samtidig som sultkatastrofen i 2017 resulterte i at 35 000 barn ble kraftig underernært.

Det blir stadig rapportert om usikkerhet og brudd på menneskerettighetene, påført av både staten og de ikke-statlige aktørene i landet. Den menneskelige utviklingen blir holdt tilbake av mangelfull informasjon og tilgjengelig kommunikasjon, samt utbredt fattigdom. Korrupsjonen er gjennomgående i alle samfunnslag både i private og statlige institusjoner. I tillegg er økonomien sterkt preget av et handelsunderskudd ettersom landets politiske infrastruktur så vidt har kommet i gang. Mesteparten av befolkningen lever en nomadisk livsstil, ettersom husdyrhold og jordbruk er levebrødet deres og på grunn av ekstremværet med lange tørkeperioder og kraftige og uregelmessige regnfall.